Best generelt sett
Wilfa Double DWA-516W
Vurdering
Best pris
Wilfa WAD-518MS
Vurdering
Flest funksjoner
Åviken 904 Classic Single
Vurdering
Var favoritt
OBH Elite Double 6955
Vurdering

Nordmenn elsker vafler. Søte, syrlige, varme, myke vafler. Kanskje det enkleste og beste tilbehøret til kaffeselskapet.

I gamle dager var mors vaffeloppskrift en hver gårds hemmelighet. I Portugal sies det at alle kvinner må kunne 100 måter å tilberede bacalao på før hun gifter seg. I Norge er det tilstrekkelig med en skikkelig god oppskrift på vafler. Men tro ikke at det er bare bare. Vafler er et nasjonalsymbol i Norge. Servert med rømme, brunost eller syltetøy. Vaflene er den ubestridte favoritten på idrettsarrangementer. Ja vaflene har egenhending holdt liv i frivillig sektor i generasjoner.

Til minne om Jesus

Vaffelen er også det eneste bakverket som har fått sin egen dag. 25. mars feires vaffeldagen over hele verden. Bakgrunnen for vaffeldagen er middelalderfeiringen av jomfru Maria. Ifølge Bibelen var 25. mars dagen da engelen Gabriel viste seg for Maria og fortalte at hun var gravid med Jesusbarnet. Kalenderen forteller da også at 25. mars er nøyaktig ni måneder før juledagen. I Norge og Sverige feiret man dagen med kake og dette gikk gradvis over til vafler.

vaffeljern testDet er umulig å si hvor gammel vaffelen er. Historiker Henry Notaker mener måten vafler stekes på ble benyttet av de gamle grekerne. Det velkjente rutemønsteret dukket opp allerede på 1200-tallet. Rutene symboliserer vokskakene i bikuber. Historier tilbake til Paris på 1200-tallet omtaler vafler som et kirkelig kjærlighetsmåltid i påskehøytiden. Opp gjennom historien er vafler tillagt en rekke egenskaper og ble blant annet brukt som mat under fasten.

Kakejern til å steke vafler var utbredt over hele Europa, men det er vi nordmenn som først og fremst har tviholdt på tilberedningsmåten. De første vaffeloppskriftene i Norge er nedtegnet tidlig på 1700-tallet og besto den gang av Egg, sukker, hvetemel, smør. Som krydder ble det benyttet kardemomme, muskat, nellik, anis og ingefær.

Mange varianter

I dag finnes det flere hundre varianter av vaffelrøre og sammensetningen er hyppig tema både i kokebøker og over syklubbord. I tillegg til grunnoppskriften, som mer eller mindre er uforandret siden 1700-tallet, kan vafler varieres med tyngre korn, diverse krydder, med eller uten rømme. Vafler er også utmerket for å bruke opp rester av melk, fløte og kefir. Den tradisjonelle vaffeloppskriften er såre enkel:

  • Melk
  • Gjær
  • Hvetemel
  • Egg
  • Sukker

Ingrediensene blandes sammen og får stå i ro i 15 minutter eller mer. Så stekes vaflene i et varmt og smurt vaffeljern. Vanskeligere er det faktisk ikke. Den enkle fremgangsmåten har gjort at vafler er en favoritt når man får uventet besøk eller når familien bare har lyst på noe til kaffen en ettermiddag. Ingrediensene finnes jo stort sett alltid i hus.

Belgiske vafler er en annen variant. Disse er noe tykkere og gjerne litt stivere i formen. Belgiske vafler er ypperlig som dessert. I tillegg til grunnoppskriften inneholder Belgiske vafler også salt, vaniljesukker, vann og olje. Til forskjell fra tradisjonelle vafler tilberedes den belgiske varianten ved at eggeplommer og hviter skilles fra hverandre. Hvitene stivpiskes og tilsettes røren helt til sist. Dette gir en litt annen konsistens enn de tradisjonelle, myke vaflene. Belgiske vafler skal sprøstekes. De skiller seg ved at tradisjonelle vafler stekes i runde hjern, med hjerteformede deler, mens de belgiske vaflene er firkantet.

Havrevafler har blitt spesielt populært de senere årene, med større fokus på sunnhet i kostholdet. Her tilsettes havregryn, kefir eller kulturmelk, kardemomme og vanilje.

Ut over dette kan du tilsette krydder etter egen smak. Vafler er ypperlig sammen med brunost, syltetøy og iskrem. I deler av Østfold er det også en tradisjon med å spise wienerpølse med vaffel. Da fungerer vaffelen som en lompe.

Hemmeligheten ligger i jernet

Foruten en god oppskrift er selve vaffeljernet det eneste du behøver. Mens rutemønsteret på vaffelen dukket opp på 12 – 1300-tallet vet vi at man på 1600 og 1700-tallet benyttet langskaftede vaffeljern i grua. Det eldste vaffeljernet vi kjenner i Norge er datert 1685. Da ble vaflene med andre ord stekt i jern over åpen ild. Det var den lokale smeden som sto for produksjon av de første vaffeljernene. Utover årene ble det produsert støpejerns-vaffeljern i en rekke fabrikker over hele landet. Norsk jernindustri hadde i alt 13 fabrikker. Mot slutten av 1800-tallet kom Mustad fabrikker på Gjøvik med et støpejerns-jern som var spesialtilpasset kokehullet i jernovnen. Dette jernet var hengslet, slik at det skulle være enkelt å snu.

Selve vaffeljernet ble patentert så sent som i 1869 av amerikaneren Cornelius Swarthout. Elektriske vaffeljern kom på markedet i 1937.

På elektriske jern er taggene som stikker ut og danner hulrommene oppvarmet, slik at røren stivner. Et godt vaffeljern bør ha innebygget termostat og være dekket med teflon. Dette vil hindre at vaflene setter seg fast. Til tross for teflonbelegget må jernet smøres enten med smør eller med et spesialmiddel.

Utvalget og vaffeljerntilbudet i det norske markedet er enormt. Mange velger å anskaffe et dobbelt vaffeljern, som kan steke to plater samtidig. Dette er spesielt fornuftig i en større familie eller dersom du skal steke mange vafler til et arrangement.

Vaffeljern finnes både svært billige og svært kostbare. I utgangspunktet er ikke verken teknologien eller utformingen spesielt dyr, men prisforskjellen innebærer som regel ulike funksjoner. Noen jern har avtakbare former, som gjør at du også kan benytte jernet til å steke kromkaker, sveler eller andre rørebaserte bakverk.

Doble jern

Som nevnt er doble vaffeljern populære hos mange. Prismessig koster det ikke veldig mye mer og tester har vist at de lager like gode vafler som enkeltjern, bare at det går dobbelt så fort.

Et dobbelt vaffeljern gjør, som navnet tilsier, to plater med vafler samtidig. Dette skjer ved at det er to separate kammer i jernet. Platekammerne er gjerne inndelt i fem eller seks hjerter. Dersom du ønsker går det fint an å steke en vaffelplate i et dobbeltjern. Men de færreste doble vaffeljern i test kan individuelt styre varmen på platene. Det innebærer at du vil varme opp begge sidene av jernet, selv om du bare benytter en side.

Hvitevareprodusenten Wilfa er en av storprodusentene av vaffeljern. Det norske selskapet ble etablert i 1948 og startet med produksjon av støvsugere. I dag lager Wilfa det meste av husholdningsapparater, deriblant vaffeljern.

Deres WAD-518MS har fått kommet ut som «dobbelt vaffeljern best i test» ved flere anledninger og får skryt for at det har kort oppvarmingstid og har en egen varsellampe som forteller når vaffelen er ferdigstekt. Dette jernet gjør at nær sagt en hver kan steke vafler med vellykket resultat. Det doble vaffeljernet har justerbar termostat som innebærer at du selv kan bestemme hvor hardt vaffelen skal stekes. Det er ofte et individuelt spørsmål hvor godt stekt man ønsker vaflene. Noen vil ha dem sprøstekt, mens andre foretrekker at vaflene er myke. Med WAD-518MS er det du selv som bestemmer dette.

Til 600 kroner er Wilfas dobbeltjern priset omtrent midt i markedet. Vaffeljernet har en varmeeffekt på 1400 watt og veier tre kilo. Dette gjør at jernet står trygt og godt på benken under bruk. Mange vaffeljern kan bli litt ustøe når det står med åpent lokk, fordi tyngepunktet forskyver seg. Dette er noe man bør sjekke ut før man tar med jernet fra butikken.

Storebroren WAD619W trekker 1700 watt og veier hele 3,45 kilo. Dette jernet er ellers ganske likt som den mindre modellen, men koster 899 kroner. WAD619W er et stort vaffeljern på alle måter. Termostaten er justerbar og det er inenbygget kabelvinne. Det er en stor fordel fordi du slipper å slite med at ledningen tar opp plass under lagring. WAD619W er et typisk kjøkkenjern og ikke velegnet for å drasse med seg på tur. Dette er laget for å gi gode og velsmakende vafler i heimen.

Den britiske produsenten Point har de siste årene kommet som et skudd på det norske markedet. Produsenten lager alt fra vaskemaskiner til små husholdningsapparater, som vaffeljern. Hos elektronikkforhandleren Power selges flere vaffeljern fra Point.

Point-jernene er noe flatere enn Wilfas, laget i plast og stål. Dette gjør generelt jernene enklere å stable og stue vekk. Imidlertid har Point valgt å montere en stor vribryter for justering av temperatur på toppdekselet. Derfor ødelegges noe av fordelen med en flat topp. Det er lett for at vribryteren fester seg i andre maskiner og gjør stuing vanskeligere. Point POW190SS koster 800 kroner og har bare 1200 watts effekt. Dette er blant de svakeste i testen og gjør at stekingen tar noe lenger tid enn med de sterkere jernene. Det er også en ulempe at jernet må stå på full effekt det meste av tiden. Med et kraftigere jern er det mulig å steke gode vafler på litt svakere styrke. Kundeomtalene forteller dog om et vaffeljern som steker svært jevnt. Men formen gjør at det ikke holder til å bli best test vaffeljern.

Det siste er en viktig ting å huske på når du skal anskaffe et vaffeljern. Vaffeljern kan fort steke litt kraftigere i en ende enn i en annen. Dette fører til at vaflene ofte blir overstekt på en side, mens den andre ikke blir gjennomstekt. Slik ujevnhet kan føre til stor frustrasjon og i verste fall føre til at du dropper å bruke vaffeljernet.

Enkle jern

Det finnes generelt svært få tester av vaffeljern på det norske markedet. Ingen av de store forbrukernettstedene har gjennomført kvalitetstester av vaffeljern. Derfor er det vanskelig å si hvilket vaffeljern best i test.

Isteden må vi gå ut fra kundeomtaler på de ulike modellene.

Mens doble vaffeljern steker to plater samtidig, gjør enkle vaffeljern bare en plate. Dette fungerer svært godt i mindre familier eller der det ikke er behov for å lage store mengder samtidig. En fordel med enkle vaffeljern er at du ikke behøver å tenke på ujevnt stekenivå. Siden den oppvarmede stekeflaten er så liten er det mindre sannsynlighet for at man får ujevne vafler.

Som tidligere nevnt er ikke forskjellen i pris på vaffeljern så stor mellom doble og enkle. Wilfas WAS623BELL er et av de mest solgte hos Power. Det koster 600 kroner, har 1400 watts effekt og 23 cm omkrets. Det betyr at det lager relativt store vafler og kan være en god erstatning for et dobbeltjern. Det store vaffeljernet skiller seg fra konkurrentene ved at det lager seks hjerter istedenfor fem som er vanlig for enkeltjern.

WAS623BELL er et avansert vaffeljern, med trinnløs termostat og en egen alarm som varsler når vaffelen er ferdig. Her behøver du med andre ord ikke følge med på lamper som tennes og slukkes. Dette vaffeljernet sier like godt fra med lyd. Vaffeljernets overflate er laget i plast og stål. Det har relativt stor topphengsle, noe som kan gjøre det litt vanskelig å stue vekk, men det har fordelen at det kan lagres stående. Teknisk varsler jernet fra når det er oppvarmet og når vaffelen er ferdig. Vekten på jernet er 3,1 kilo. Dette er på nivå med de letteste dobbeljernene og betyr at WAS623BELL er et vaffeljern som holder seg i ro. Det er heller ingen stor fare for at jernet skal tippe over når lokket står åpent.

Kundene trekker frem dette jernet som en favoritt. Enkelte sier sågar at dette er det beste vaffeljernet de har hatt. Så dette kommer utvilsomt godt ut i test av vaffeljern. Da er det spesielt frem de mange innstillingsmulighetene og den innebygde ferdigalarmen som unngår brente eller understekte vafler. Vaffeljernet leveres med en øse som sørger for at det alltid benyttes riktig mengde vaffelrøre i jernet. Dette er ofte et problem. Med for lite røre blir vaflene tynne og ofte brent. Med for mye røre blir det mye søl på benken. Kunsten er å finne det eksakt riktige rørenivået. Dette lærer man selvsagt gjennom bruk, men i starten er det ypperlig å ha en øse som er spesialtilpasset til det enkelte jernet.

WAS623BELL kan utpekes som beste vaffeljern i test av enkeltplate-jern. Kundene er svært fornøyd med den konede nedre stekeflaten som gjør at vaffelrøren fordeler seg i jernet av seg selv. Jernet får mye skryt for at den innebygde ferdigalarmen gjør at vaflene blir myke og saftige, nærmest uansett hvordan du lager røren.

Åviken 907 er et billig vaffeljern med et unikt design. Mens de fleste vaffeljern har tynt gods mellom selve stekeplaten og kanten er Åviken 907 plassert midt inne i en firkantet ramme. Fordelen med dette er at det blir mindre søl på kjøkkenbenken og i sin stålutførelse er det enkelt å rengjøre jernet både utenfor og inni. Øverst til høyre for stekeplaten er det plassert signallamper for oppvarming og ferdigstilling. Den justerbare termostaten er plassert på siden, pekende vekk fra stekeflaten.

Til tross for sin solide fremtoning er vaffeljernet bare to kilo tungt. Med sine 1000 watt er det heller ikke blant de kraftigste i markedet, men det får gode skussmål i vaffeljerntester. Vaffeljernet steker jevnt på alle sider og gir god farge til vaflene. Men det er først og fremst på designsiden at Åviken her har gjort noe utenom det vanlige. Jernet ser rett og slett stilig ut og vil passe perfekt inn i et moderne, minimalistisk kjøkken.

Point har også utviklet enkeltjern. POW185SS koster hele 600 kroner, men har i likhet med sin doble storebror et vakkert design i stål og sort plast. Det har 1000 watts effekt, indikatorlys og fem temperaturinnstillinger. Her er det med andre ord ikke trinnløs justering. Kundene er dog ikke helt fornøyd med produktet og viser til at det ikke gir indikasjon på at vaflene er ferdigstekt. Indikatoren forteller bare når jernet er varmet opp. Et annet problem er at det er plass til lite røre i jernet av gangen og de ferdige vaffelplatene blir svært tynne. Her blir det straks mer krevende å få gode og riktig stekte vafler.

Senz er en relativt ukjent produsent i det norske markedet. For 440 kroner har jernet lagt seg ganske midt i markedet. Som mange andre enkeltplate-jern har Senz gått for 1000 watts effekt. Utførelsen er sølvfarget plast. Jernet har et lys som skal indikere at vaffelen er ferdigstekt. Temperaturen kan justeres trinnløst etter hvordan du har laget røren og hvordan du ønsker at vaffelen skal være når den er ferdig.

Ifølge kundeomtalene og testene er det imidlertid et problem at jernet ikke klarer å gi vaflene skikkelig farge. Selv med full effekt og fem minutter steketid blir vaflene blasse og deigete. Dette skyldes trolig at vaffeljernet ikke klarer å overføre tilstrekkelig varme til stekeflaten. Isteden forsvinner for mye av varmeeffekten andre steder.

En fordel med dette vaffeljernet er at det er svært enkelt å vedlikeholde og rense, siden stekeflaten går helt ut til kanten av jernet. Dermed flyter all overflødig røre ut av jernet. For å unngå søl på benken bør det derfor plasseres på bakepapir.

Spesialjern

Foruten doble og enkle vaffeljern finnes det en hel rekke spesialjern på markedet. Dette er vaffeljern som for eksempel lager belgiske vafler, skåler eller jern beregnet til å ta med på tur og benyttes på bålet.

Cloer CL1445 er et vaffeljern spesiallaget for belgiske vafler. Det lager to plater av gangen med en tykkelse på 1,7 centimeter. Her får du med andre ord skikkelige tykke og gode vafler. Jernet koster 630 kroner og har indikator som forteller at vaffelen er ferdigstekt og trinnløs termostat. Dermed kan du selv bestemme om du vil ha myke eller sprø vafler.

Problemet til CL1445 er at det er veldig lett for å søle ut overflødig røre. Jernet har en stor åpning i front der overflødig røre blir presset ned i denne åpningen. På grunn av konstruksjonen er det svært vanskelig å gjøre skikkelig rent i denne åpningen. Derfor kreves det en del trening for å tilpasse mengden vaffelrøre og unngå søl og rot.

Wilfa har et jern som lager såkalte vaffelskåler. Dette innebærer at jernet former vaffelrøren til små skåler eller boller. Disse passer utmerket til å servere is, kremer eller frukt. WBM550W er prissatt til 540 kroner og har 500 watts effekt. Jernet er først og fremst beregnet til å lage tynne skåler, mer som kjeks enn som myke vafler. Her finnes ingen varsel for ferdig steking eller mulighet for selv å kontrollere temperaturen. WBM550W er en artig gimmick og måte for å servere hjemmelagde deserter, men dette er ikke et jern som kan erstatte det tradisjonelle vaffeljernet.

vaffeljern best i test

I tester kommer dette produktet godt ut, fordi det avviker fra vanlige vaffelstekere. Bruksanvisningen inneholder en rekke gode og enkle oppskrifter. Siden dette er et spesialprodukt er det lurt å følge bruksanvisning og oppskrift så godt som mulig. Konseptet blir svært godt likt både hos de yngste og eldste og med litt fantasi kan du lage mange morsomme serveringsmåter for både dessert, forretter og snacks.

Som nevnt innledningsvis har vaffelen lange tradisjoner i Norge. På vinteren er vaffelstoppet en kjærkommen del av langrennsturen. Så hvorfor ikke diske opp med ferske vafler på bålet. Sports- og fritidsforretninger som XXL selger tradisjonelle turvaffeljern til bruk på bål eller primus. Turvaffeljernet er laget i lett aluminium, med non-stick overflate. Utformingen minner om de gamle støpejernspannene som ble benyttet i middelalderen.

Å steke vafler over åpen ild krever mer enn å helle røre i en i et mer eller mindre helautomatisk vaffeljern med indikatorer for både det ene og det andre. Her er det ingen signaler som forteller når det må vendes. Den eneste måten å steke perfekte vafler på er gjennom prøving og feiling.

Eagle Products veier rett over 800 gram og måler 19,5 centimeter i diameter. Jernet kan deles i to og benyttes som en tynn stekepanne og det tåler oppvaskmaskin.

Espegado har også utviklet et vaffeljern velegnet for turbruk. Dette koster 400 kroner og er laget i støpejern. Nærmere middelalderen kommer du ikke. Espegado-jernet er beregnet for steking på bål. Her kan du få rykende ferske vafler og naturopplevelsen på kjøpet.

Vaffelrøre kan lages på forhånd og tas med i en flaske eller en bolle. En av de store fordelene med vaffelrøre er at den er svært anvendelig og kan justeres med salt og krydder for andre formål. For eksempel kan du enkelt omgjøre vaffelrøre til pannekakerøre og omvendt. Vaffelrøre holder seg godt i kjøleskap over flere dager og om du ønsker kan den fint fryses ned. De lærde strides om det lønner seg å tine opp røre eller om det går like fort å slå sammen en ny røre. I praksis er det bare du som bestemmer.