Produkteksperter.no deltar i Amazon EU sitt affiliate program, et affiliate program som gjør det mulig for nettsider å tjene en annonse provisjon ved å annonsere og gi lenker til Amazons nettsider. Vi samarbeider også med andre affiliate programmer med mål om å drive trafikk til andre nettsider og tjene penger på annonseinntekter og annonseringslenker.

Beste symaskinene

I «gamle dager» var symaskinen fast inventar i et hvert møblert hjem. Etter noen år har egensydde klær fått sin renessanse. Skaff deg en egen symaskin og lag det du vil.

HVORFOR SKAL MAN STOLE PÅ OSS?

Målet vårt er å gi deg det aller beste produktet på markedet! Derfor jobber teamet vårt hardt med å gjøre grundige undersøkelser før de publiserer de beste produktene. Les mer For å beholde 100% objektivitet godtar vi aldri penger, produkter eller andre betalingsmåter for analysen vår!

INNHOLDSOPPDATERINGER

Det er viktig for oss at produktene vi representerer er av høyeste kvalitet og med de beste prisene. Derfor gjennomgår vi alltid listene våre, og oppdaterer dem etter behov, slik at du får alternativene med de fremste kvaliteter øverst på listen.

På 60 og 70-tallet vokste mange opp med at mor og bestemor sydde om på klærne. Enten en bukse skulle legges opp på beina eller det var behov for å legge ut et skjørt i livet. Karnevalklærne skulle være hjemmelaget. De senere årene har hjemmelaget kommet på moten igjen. Kjendisprofiler som Jenny Skavlan har bygget seg opp ved å fokusere på hjemmesying av klær.

Skavlan har skrevet flere bøker om hjemmesydde klær og i Oslo arrangeres det egne festivaler for sying.

Hva er en symaskin

Det ligger mye i navnet. En symaskin er en maskinell innretning som kan sy. De fleste symaskiner i dag benytter seg av dobbeltråd-prinsippet. Det går i korthet ut på at en overtråd føres ned i tøyet med hjelp av tråden. Denne nålen henter så opp undertråden på vei tilbake. Undertråden føres av en skyttel i spolehuset på maskinens underdel.

Skyttelen og nålen kan justeres etter ønske, slik at man kan få den type søm man ønsker seg. Det er stort sett bare fantasien som setter grenser for hva man kan oppnå med en symaskin.

Prinsippet om dobbelttråd gjelder for de aller fleste symaskiner i markedet, uavhengig av hva de skal brukes til.

Symaskinens far

Ble den første symaskinen patentert i England i 1755 av en tyskfødt ingeniør ved navn Charles Fredrick Wiesentahl. Dette var en svært enkel maskin, med en tosidet nål med et øye i ene enden. Utover på 1770-tallet ble det gjort flere forsøk med å konstruere symaskiner, men disse var ikke vellykket. Dels på grunn av tekniske problemer, men også på grunn av sterk motstand hos syerskene.

Den moderne symaskinen ble konstruert av amerikaneren Elias Howe og patentert i 1846. Denne maskinen laget søm med to tråder, på samme måte som dagens maskiner gjør. Maskinene var drevet med håndkraft. Den første motoriserte maskinen så dagens lys i 1851 patentert av Isak Merrit Singer. Et navn som den dag i dag dominerer symaskinmarkedet.

Singer er verdens mest kjente produsent av symaskiner Ifølge 1863 solgte Singer allerede 20 000 symaskiner årlig.

Syr fordi vi vil

Susanne Imperatori i nettstedet sykurs.no sier til coop.no at sytrenden har kommet tilbake til Norge de senere årene. Hun viser til at man på 60 og 70-tallet sydde fordi man ikke hadde noe valg. Gjennom 80 og 90-tallet forsøkte husmødrene å unngå symaskinen, mens man i dag syr av egen lyst og fordi det er gøy.

symaskin best i testImperatori sier det er viktig å starte forsiktig og ikke hive seg på store prosjekter med en gang. Brudekjolen får vente til du mestrer de enkleste teknikkene. Det finnes et stort antall bøker om sying og håndarbeid med symaskin.

Starter du med å sy putetrekk kan du vanskelig feile. Det er tre sider enkel søm og svært velegnet til å starte på. Har du større ambisjoner kan et kurs være veien å gå.

De fleste kommer på kurs til meg fordi de ønsker å bli bedre kjent med symaskinen sin. Mest populært er kleskursene. Det er flest kvinner på kurs, men det kommer også noen menn, som vil lære seg å reparere for eksempel jakttøy eller kajaktrekk, sier Imperatori.
Grunnleggeren av sykurs.no har satt opp åtte punkter for hvorfor man bør anskaffe en symaskin:

  • Miljøhensyn – dette er et mye større tema nå enn for ti år siden. Folk ønsker å ta vare på klær og reparere dem framfor å kjøpe nytt hele tiden.
  • Etiske hensyn – mange ønsker ikke å ta på barna sine klær som er laget av barn.
  • Lag noe annerledes – lager du klærne selv, har ikke du eller barna dine det samme som alle andre.
  • Terapi – det er deilig å sette seg ned og pusle med noe som ikke tar så lang tid.
  • Du får utløp for dine kreative sider.
  • Klær som passer – for eksempel for overvektige kvinner som er lei av kjedelige, formløse klær i butikken. Susanne forteller om ei sterkt overvektig dame som gikk på kurs hos henne, som sydde seg en flott kjole med flodhester på.
  • Interiør – fine pynteputer og gardiner er dyrt, så her er det mye å spare på å sy selv. (Det samme gjelder ikke klær.)
  • En billig hobby – oppstartskostnadene er lave, og du vil spare det kjapt inn igjen når du lærer deg å bruke maskinen.

Og det er enklere enn man skulle tro. Det første som må til er å skaffe seg en ordentlig symaskin. Som i de fleste andre sammenhenger er utstyret halve jobben. Men som alltid handler det til en viss grad om hvor mye penger du har til rådighet.

Det viktigste er likevel at du bestemmer deg for hva du faktisk trenger. Symaskiner kommer i en rekke forskjellige typer, med ulike funksjoner. Det er stor forskjell på å sy i skinn og lær og i tynne tøystykker.

Et tredje område er brukervennlighet. I tråd med den teknologiske utviklingen har symaskinene utviklet seg fra manuelle trådførere til rene computere. Selv om grunnprinsippet med dobbeltråd er det samme er det lite som ellers er likt. De beste maskinene på markedet i dag har et enormt utvalg av programmer og funksjoner.

Ifølge eksperter er brukervennlighet avgjørende når man tester symaskiner. Et viktig felt er om maskinen har automatisk knapphullsfunksjon. Disse gjør at du slipper å lage knapphullene hver gang. Maskinen ordner hele jobben. En annen ting er at maskinen bør ha en automatisk trådtreder på nålen, slik at du slipper å knote med dette selv. I tester legges det avgjørende vekt på hvordan disse automatfunksjonene fungerer.

Maskintyper

Selv om konseptet for symaskiner er noenlunde det samme, finnes det forskjellige varianter for forskjellig bruk.

De minste og enkleste maskinene er såkalte reisemaskiner eller håndholdte symaskiner. Disse er, som navnet sier, små og enkle å ha med seg. De er velegnet for å sy i en knapp eller redde en søm som har gått opp. Håndholdte symaskiner drives enten med batterier eller håndkraft. Reise-maskinene er enkle i bruk og benytter ofte et annet prinsipp enn dobbelttråden. Dette gjør at sømmene ikke blir så robuste som hos de større variantene, men det er både en enkel inngang og praktisk å ha med i kofferten i ferien. En håndholdt symaskin kan redde ferieantrekket.

Stasjonære maskiner deler vi gjerne inn i tre typer: Mekanisk, Elektronisk og Datastyrt.

Den mekaniske symaskinen er den enkleste typen symaskiner. Dette er maskinene som ligner mest på den modellen som Howe konstruerte. Mekaniske symaskiner er velegnet for mindre syjobber eller som inngangsport for en som ønsker å begynne med maskinsøm. Siden det meste av operasjonene må gjøres for hånd får du god innsikt i hvordan symaskinen fungerer. Det kan gjøre det lettere å lære maskinsying enn ved å benytte maskiner som nærmest gjøre hele jobbe selv.

Elektroniske symaskiner er den mest brukte symaskintypen. Dette er mellomtingen mellom den mekaniske og datastyrte. Disse maskinene er velegnet for det meste av syjobber som privatpersoner har behov for å løse. Elektroniske symaskiner er ofte utstyrt med display som viser innstillinger og fremdrift.

Datastyrte symaskiner er premiummodellene og best egnet for erfarne brukere og de som syr både ofte og mye. Datastyrte symaskiner kan programmeres og de fleste modellene har mulighet for å laste ned mønster og design fra nettet. Funksjoner som mirror-image gjør at ferdige design og mønster kan speilvendes etter ønske. Disse maskinene er naturlig nok vesentlig dyrere enn de andre modellene, men gir langt flere muligheter for den kreative syeren.

Hvem er best?

Det er gjort svært få tester av symaskiner i det norske markedet. Det er gjort noen få samletester gjennom 2017, basert på tilfeldige nettomtaler.

En av markedets absolutte toppmodeller er Brothers Innov-is VQ2. Dette er en premium-maskin både i funksjon og pris. Her må du ut med hele 28.000,- kroner, så dette er ikke velegnet for amatørene. Skal du ha godt utbytte av denne symaskinen er det greit å ha en god del erfaring.

sy maskinBrother Innov-is VQ2 er datastyrt, men skal likevel være enkel i bruk. Maskinen har en mengde funksjoner og innstillingsmuligheter, som du bør ha en del erfaring for å kunne utnytte skikkelig. Maskinen har touch-skjer, der du kan tegne eget mønster fra bunnen av og den automatiske trådtrederen trekkes frem som svært hendig.

Omkring 10.000 kroner lavere ligger Bernina 530. Maskinen har hele 395 ulike stingvalg og kan styres både for hånd (mekanisk) eller med fotpedal (elektronisk). Her får man med andre ord alt i ett. Symaskinen har automatisk knapphull og husker størrelsen på det forrige knapphullet du laget. Det gjør det svært enkelt å lage knapphull i en skjorte eller bukse. Testerne er noe kritiske til at den er litt vanskelig i bruk og at spesielt den automatiske trådtrederen er lite brukervennlig. Maskinen trekkes også for høy vekt. Dette er et tveegget sverd. Tunge maskiner har den fordel at de blir mer stabile, men selvsagt vanskeligere å flytte på. Hvis man har fast plass, for eksempel et eget syrom, er det en stor fordel å ha en tung maskin. Det gjør syingen mer stabil og det er enklere å forholde seg til en maskin som står stille. Men det er selvsagt mer upraktisk dersom den må flyttes mellom bruk.

Blant de elektroniske symaskinene kan Brother DS-120 trekkes frem. Denne skal gi fint resultat med elastisk søm, og det er enkelt å bytte spoler og undertråder. Knapphullet er automatisk og trykkfoten kan justeres høyt. Det eneste som trekkes ned er at det er litt dårlig med plass i oppbevaringsboksen. Til en pris av 2.600,- er det mye symaskin for pengene.

Den neste på elektronisk-lista er Janome DC4030. Denne koster hele 6.600,- og er dermed betydelig dyrere enn toppmodellen fra Brother. Janome DC4030 er enkel i bruk, har automatisk trådtreder og det er raskt å bytte både trykkfot og spile. Testerne trekker ned at det krever en del justering for å få jevne og fine knapphull. Trykkpedalen har også en svakhet i at den sklir lett på gulvet.

Blant de mekaniske symaskinene er PFAFF Hobby 1132 en testvinner. Maskinen er enkel i bruk og gir gode resultater. Symaskinen skal være enkel å bytte tråd og spiler på, men det er noe mer komplisert å bytte trykkfot. PFAFF Hobby 1132 har automatisk knapphull og arbeider godt i tykke materialer. Maskinen får testscore på 78/100 som er best blant de mekaniske.

Husqvarna er en velkjent produsent av symaskiner. Den svenske industrigiganten får skryt for sin mekaniske Viking Emerald 116. Denne maskinen håndterer de fleste stofftyper veldig bra. Det er litt delte meninger om brukervennligheten, selv om det skal være enkelt å bytte spole, tre sytråd og pedalen fungerer veldig bra. Den automatiske knapphullfunksjonen er enkel, men det er vanskelig å få et godt resultat med den.
Husqvarna Viking Emerald 116 koster ca 3.800,- kroner.

Toyota er nok mest kjent for helt andre maskiner enn symaskiner, men de leverer en billigvariant blant de mekaniske. Super Jeans 15 får middels tilbakemeldinger, men den trekkes frem for å gi godt syresultat på både fint og tykt stoff. Dog er den ikke så god på elastisk stoff. Den får også kritikk for at den beveger seg en del under arbeid og lager mye støy. Til 1.800,- kroner kan det likevel være et godt alternativ for den som ikke har veldig strenge krav eller som er helt i oppstarten av sin sykarriere.

Hva skal du velge

Det evige spørsmålet er hvilken type og modell man skal velge. Som nevnt avhenger det både av erfaring, bruksområde og ikke minst pris. Ifølge nettstedet Good Housekeeping bør nybegynnere velge enkle maskiner og fokusere alt på brukervennlighet. De mange variasjonene og innstillingsmulighetene gjør at det er lett for å rote seg bort i jungelen. De mange avanserte funksjonene kan ødelegge gleden av å sy og faktisk bidra til at nybegynneren mister interessen. Enkle maskiner med få valg overlater mer av syjobben til den som sitter bak maskinen.

Når man har lært seg håndverket er det mulig å eksperimentere litt mer. Sånn sett ligner maskinsøm mye på matlaging.

Etter hvert som man lærer seg grunnreglene er det greit å gå over til en mer avansert maskin, samtidig som man da har lært seg funksjonalitet. Du skal heller ikke være redd for at du skal bli sittende med et stort lager av symaskiner. Bruktmarkedet for slike maskiner er godt. Det er mange som er på jakt etter en billig symaskin og som ikke ønsker å kjøpe nytt. Finn.no er full av brukte symaskiner til forskjellige priser. Selv relativt gamle maskiner selges uten for stort verditap.

Hva kan du sy

Det er bare egen fantasi som setter grenser for hva du kan benytte symaskinen til. TV-kjendisen Jenny Skavlan har skrevet flere bøker med tips og råd for omsying av klær. Skavlan driver også en egen blogg der du kan hente råd og tips. Hennes motto er at du ikke behøver å kjøpe nytt hele tiden.
Som småbarnsmor har hun sett hvordan en gammel duk kan forvandles til en babykjole eller hvordan et dynetrekk og en gardin kan syes om til noe så praktisk som en vrengbar kjole til den yngste.
Men det er ikke bare barna som kan få ny garderobe når mor eller far setter seg bak symaskinen. Også voksenklær kan få nytt liv med litt kreativ tanke og en symaskin.

I januar 2017 startet Jenny Skavlan et eget prosjekt, der hun ikke skulle kjøpe nye klær på seks måneder. Målet var å vise at omsøm både kan redusere handlingen, men også at egensydde klær kan være svært pent.
Det viktigste er å starte på sitt eget nivå. Begynn forsiktig. Og ikke minst bruk internett aktivt. Nettet er fullt av inspirasjon og forslag. Du kan også enkelt finne mønster, trådbehov og veiledning.
Handelskjeden Coop har laget en egen veileder til enkle reparasjoner du kan utføre med en symaskin i starten.

  • Bli kvitt hull på knærne. Lær deg å sprette opp sidesømmene på buksen, og sett inn stoffremser rett over kneet.
  • Bodyer som blir for korte til barnet, kan forlenges med symaskin. Klipp av bodyen på midten, og sett inn stoff rundt hele på cirka 15 cm. Da har du den ett år til.
  • Bytte glidelås i jakker. Klipp av den nåværende glidelåsen, legg nye glidelåser bak på hver side av jakken. En vinterdress med ødelagt glidelås tar kanskje en time å ordne. Bukser er litt mer komplisert
  • Sy inn, om eller moderniser klær. En helt vanlig, enkel maskin holder lenge til dette formålet.

Oppsummering

Maskinsøm har gått fra å være en dyd av nødvendighet for å spare penger til å bli en lystbetont hobby. Mens mødrene på 60 og 70-tallet satt timesvis for å lappe sammen hullete bukseknær sitter man i dag foran symaskinen fordi man ønsker å skape noe. Mange har sett hva du kan oppnå med en symaskin, litt kreativitet, et nettsøk og noen gamle klær.

Det viktige når du skal bestemme deg for å kjøpe symaskin er at du definerer klart hvilket behov du har. Hva kan du fra før og hva må du lære deg. Hva skal du sy mest av. Det er ikke nødvendig å kjøpe det største og beste, dersom du bare skal rette på en og annen søm eller glidelås.

Faktisk kan du gjøre deg selv en stor bjørnetjeneste ved å kjøpe for flott. De avanserte, datastyrte symaskinene er ofte kompliserte å sette seg inn i bruken av. Du kjøper deg symaskin for å sy, ikke for å studere tykke bøker med instruksjoner. Dersom maskinen blir for avansert å stille inn, så ender den fort innerst i boden. Da blir det et ork å skulle sy. Maskinsying skal være underholdene og noe du har lyst til, ikke noe du må gjennom.

Pris følger langt på vei funksjonalitet og kvalitet i denne bransjen. Jo mer penger du legger ut, jo bedre symaskin får du. Men igjen, det er absolutt ikke sånn at du må ha en dyr maskin for å sy pene ting. Det er helt andre kvaliteter som avgjør det. En ting du bør være nøye på er at maskinen er kraftig nok. Dersom du planlegger å sy i skinn og lær er det avgjørende at du skaffer deg en maskin som er egnet for det formålet. De enkleste og billigste symaskinene er ikke laget for å arbeide seg gjennom tykt stoff.

Symaskinen er også bare halve utstyret. Du trenger et godt utvalg av tråd, gode nåler, målebånd og sakser. Det er ingenting som er mer irriterende enn å sette seg ned og oppdage at du mangler noe. Kjøp gjerne et par målebånd og sakser. Saksene blir sløve etter hvert og målebåndet er så veldig lett å rote bort.

Kjøp deg også et velegnet system for oppbevaring. Det var ikke uten grunn av mor i gamle dager hadde syskrin. Alt utstyr bør ha sin faste plass og legges tilbake straks etter bruk. Da blir det for det første enkelt å holde kontroll på hvor ting er, men du slipper også at boligen flyter over av utstyr. Dette er spesielt viktig dersom du ikke har anledning til å sette av et eget rom eller sted i boligen til syaktiviteten din. Må det tas frem og ryddes bort for hver gang, så er det beste å ha alt utstyr i en stor eske eller boks. Helst med lokk slik at den kan stables.

Før du setter deg ned med maskinen er det viktig at du går over alle vitale deler og kontrollere at symaskinen er hel og i riktig stand. Brukt riktig og behandlet godt har du en symaskin i mange, mange år. Men hvis du slurver med vedlikehold og kontroll kan maskinen gjøre skade både på personer, klær og utstyr. Vær spesielt oppmerksom på bevegelige deler, sørg for at disse beveger seg uanstrengt og fri for sperringer. Symaskinene leveres med olje og det er viktig at du følger bruksanvisningens anbefalinger om vedlikehold. Oljen skal bare tilføres i dråper på angitte steder.

Følger du disse enkle reglene har du glede av symaskinen i mange år.

Vurder denne artikkelen!
Total: 25 Gjennomsnitt: 2.6
Back to top button