Det er bare å innse det. Vi går mot kaldere tider. Det betyr at det er på tide å pakke vekk sommertøyet og syklene til fordel for parkas og snøskuffe. Eller kanskje dette er tiden for å finne et godt snøfresertilbud.

Det er få ting nordmenn er så opptatt av som været. Naturlig nok, siden det tross alt styrer mye av hverdagen vår her på berget. Gjennom generasjoner i hundrevis av år har vi lært oss å leve etter værforholdene, enten det er sommer eller vinter. Men det er nå likevel noe spesielt med den vinteren, selv om mange nok foretrekker shorts og t-skjorteværet. Det å dra på seg de tykke vinterklærne og gå ut for å måke snø hører vel sjelden til nordmenns favorittsyssel. Men det behøver strengt tatt ikke være så ille. Du kan jo bytte ut den gamle snøskuffa med en liten snøfreser. Da blir faktisk jobben både rask og morsom.

En snøfreser er gressklipperens vinterbror. Der gressklipperen kutter gresstråene og enten kaster dem fra seg eller samler dem, så samler snøfreseren inn snøen og formelig skyter den vekk. De fleste snøfresere fungerer på samme måte, enten det er en snøfreser traktor eller en batteridrevet snøfreser.

snøfreser testSnøfreseren består i praksis av to vitale deler. Den ene er innsamleren som fungerer som en roterende skuffe eller som en skrue. Denne trekker snøen inn gjennom maskinen og «spytter» den ut gjennom et vinklet rør. Motorkraften sørger for å kaste snøen mange meter til siden. Prinsippet bak en snøfreser gjelder for alle modellene, selv om enkelte detaljer kan være forskjellig. Den største forskjellen ligger gjerne i maskinens fremdriftssystem. Det finnes to hovedkategorier innen snøfresere; hjul og belter. De hjuldrevne kalles også gjerne kjetting snøfreser, fordi hjulene i de fleste tilfeller er utstyrt med kjettingbeskyttelse. Dette gjør at snøfreseren kommer seg frem selv om det er glatt. Hjuldrevne snøfresere er det mest vanlige i forbrukermarkedet. Årsaken er at dette er maskiner som er relativt rimelige i produksjon og konstruksjonen er ganske enkel.

Den andre kategorien er snøfreser med belter. Disse drives frem av en rekke tannhjul som er trukket med et belte av enten stål eller gummi. Beltedrevne snøfresere er mest vanlig i litt større konstruksjoner og brukes blant annet i skianlegg og en del offentlige etater. Beltedrevne snøfresere er gjerne langt mer robuste og klarer seg bedre i store snømengder enn de hjuldrevne. Dette skyldes at beltene kan arbeide oppe på snøen, mens hjulene kan grave seg ned. Derfor er hjuldrevne snøfresere best egnet for mindre snømengder og gjerne et hardt underlag. Beltefresere kan nærmest komme frem hvor som helst. Dette er også grunn til at belter er benyttet som fremgangsmiddel på militære stridsvogner. I vår test av snøfresere har vi hovedfokus på snøfresere med hjul, beregnet for hjemmemarkedet. Det finnes flere beltemodeller også for privatmarkedet, men disse er gjerne en del dyrere enn hjulmodellene og sjelden det første man gir seg i kast med.

For det er ikke lenger bare bonden og folk med store eiendommer som ser nytten og gleden i en snøfreser. De senere årene, i takt med velstandsutviklingen, har salget av billig snøfreser tatt av. Prisene på snøfresere er nå såpass lave at de fleste tar seg råd til å investere noen kroner i en. Og det er virkelig en god investering. Ikke minst er det en investering i kvalitetstid med familien og unngå skader. Det er ikke få som tilbringer lange timer på legevakten etter å ha overanstrengt seg i snømåking gjennom harde vinterdager. Statistikk viser at akkurat snømåking er en av de største årsakene til hjerteinfarkt blant middelaldrende menn. Tunge løft med lite treningsgrunnlag er oppskriften på problemer.

Derfor har en billig snøfreser blitt redningen for mange hjem. Dagens modeller er gjerne lette og svært funksjonelle. Mange familier eller naboer velger å gå sammen og kjøpe en snøfreser siden det ikke er et apparat man trenger hele tiden. Snøfreseren er selvsagt et sesongprodukt, men for de fleste som er avhengig av å holde en parkeringsplass eller innkjørsel fri for snø vil det være en god investering.

Det finnes ikke mange snøfreser best i test-artikler på nett. Dette er ikke et produkt som først og fremst er gjenstand for sammenligningsartikler. Men selv om produktkategorien har tatt steget vekk fra Felleskjøpet snøfreser og inn i de fleste jernvareforretninger, er det ikke et produkt som får mye omtale i det daglige. Snøfreser er mer eller mindre noe man bare kjøper og bruker, uten nevneverdig mye mer fuss. Slik sett har snøfreseren veldig mye til felles med sin sommerslektning gressklipperen.

Foruten fremdriftssystemet, varierer snøfresere i kraft. I dagens marked finnes det snøfresere i små-, kompakte versjoner og store industribeist. Hva du skal velge og hva som er snøfreser best i test vil helt og holdent avhenge av ditt behov og bruk. Det sier seg selv at en liten oppkjørsel krever en mindre snøfreser enn en stor gårdsplass. Snøfreserens kraft bedømmes gjerne av dens motorstyrke. I gamle dager var dette enkelt å forholde seg til. Da kunne du bare gå ut fra antall hestekrefter for å finne ut hvilken som var den best egnede til ditt bruk. Snøfresere finnes gjerne fra fire hestekrefter og oppover.

Men i takt med moderniseringen har det de senere årene dukket opp et kompliserende aspekt, nemlig batteridrift. Elektrisk snøfreser test er enda sjeldnere enn bensindrevne, men produktene begynner å komme for alvor. Prisene på de elektriske modellene er gjerne vesentlig lavere enn bensinmotorene og kan fåes kjøpt for en drøy tusenlapp. Da får du en maskin med effekt på rundt 1800 watt og en arbeidsbredde på en snau halvmeter. Det er med andre ord ingen kraftplugg, men det bør være tilstrekkelig for svært mange som bare skal frigjøre noen få kvadratmeter av gangen. Fordelen med de elektriske snøfreserne er at de er billige i drift. I hovedsak tar de også langt mindre plass enn de bensindrevne.

Ulempen er at batteridrift kan være plundrete når det er sprengkulde. Batterier har gjerne en tendens til å fungere svakere i kulden og el-motorene mister noe av sin ytelse på de aller kaldeste dagene. Der skiller bensinmotoren seg ut. Den lar seg ikke affisere av litt kulde og fungerer like fint uansett vær. Bensinmotorene er også kjent for å være svært driftssikre og holdbare. En velholdt bensinmotor kan vare i flere tiår. Totaktsmotorene, som er avhengig av oljeblandet bensin, er gjerne enkle å vedlikeholde og reparere. De fleste kan gjøre mye av den vedlikeholdsjobben selv med hjelp av en velfylt verktøykasse og en god instruksjonsbok. Det er langt vanskeligere med en elmotor. Der trengs det gjerne både spesialverktøy og deler som ikke er så enkle å oppdrive. Fordelen med elmotoren på sin side er at den er tilnærmet vedlikeholdsfri i hele sin levetid. Levetiden for en elektrisk snøfreser er likevel kortere enn det er for en bensindrevet.

Prisene på snøfresere varierer kraftig. På tidlig høst og våren er det mulig å finne veldig gode tilbud snøfreser. Det er gjerne modeller som forretningene vil kvitte seg med, slik at de ikke behøver å lagre dem over sommersesongen. Da ender du fort opp med fjorårets modell, men det spiller jo liten rolle. Snøfreser er ikke et produkt som følger moter eller som forandrer seg nevneverdig fra sesong til sesong. Derfor er det ingen fare ved å hive seg over et godt snøfreser tilbud.

Det absolutt viktigste å tenke på er hvor stort behovet ditt er for en snøfreser. Med det menes hvor mange kvadratmeter du trenger å holde snøfri og hvor ofte du må gjøre det. Det siste kan selvsagt være vanskelig å ha en god oppfatning om, siden været er ganske uberegnelig. Men erfaring gir et godt grunnlag for å vurdere hyppighet. Tenk tilbake på de siste tre-fire vinterne og du har godt grunnlag for å vurdere hvor mange snøfreserøkter du må regne med i løpet av vinteren. Det vil selvsagt avhenge av hvor du bor i landet. Jo lenger nordover, jo større sjanse er det for at du trenger en snøfreser med høyere kapasitet enn du trenger sørpå. I snøfattige deler av landet kan det godt tenkes at du kan spleise på en freser med naboen eller familiemedlemmer. Men det kan være greit å tenke på at vi sjelden vet nøyaktig når behovet melder seg. Det er kjedelig om snøfreseren befinner seg på den andre siden av byen når du faktisk trenger den. Med dagens priser på snøfresere er det ikke snakk om en investering som vil velte årsbudsjettet. Du får gode snøfresere for et par tusen kroner.

Den mest vanlige bensindrevne snøfresertypen er såkalt totrinns-fresere. Det innebærer at snøfreseren først puliveriserer snøen så godt den kan, for så å kaste den ut. Fordelen med denne teknologien er at du unngår at freseren kaster fra seg harde isklumper. Samtidig arbeider en totrinnsfreser mer energieffektivt. Med andre ord sparer den drivstoff ved å jobbe på den måten, fordi snøen som kastes ut av freseren er lettere og mer håndterlig. En ulempe kan være at totrinns-freseren føyker noe mer enn entrinns-maskinen. Spesielt med mye lett nysnø kan det være frustrerende fordi snøen faller tilbake dit den kom fra etter at den er kastet vekk.

Snøfresere i dag er, i likhet med de fleste gressklippere, selvgående. Dette er faktisk enda viktigere på en snøfreser, fordi det gjennomgående er tyngre å arbeide seg gjennom snø enn gjennom gress. Snøfreseren skal gjerne arbeide flere titalls centimeter med tung snø og da vil det være nærmest umulig å skulle presse maskinen manuelt gjennom snøen. Fremdriften skjer på hjulene eller beltene. Som på gressklippere er fremdriften avhengig av at en person fører maskinen fremover. Det er altså ikke mulig å slippe snøfreseren løs på egenhånd. Det er gjort av sikkerhetshensyn. En snøfreser er kraftig maskin og kan være livsfarlig om den ikke holdes under kontroll. Det er spesielt viktig å ha fokus på innkastersiden foran og sørge for at ikke føtter eller hender kommer inn i skruen. Det kan i verste fall føre til avrevne kroppsdeler.

Under bruk er det også avgjørende at man passer på at det ikke kommer andre fremmedlegemer i kontakt med fresen. Det kan for eksempel være leker, hageredskaper eller møblement. Ved plutselig snøfall kan dette være vanskelig å ha kontroll på. Men faren for å ødelegge både maskin og det den møter på er en god begrunnelse for å holde gårdsplassen ren og ryddig. Dersom du er i tvil, kan det være en fordel å ta en skuffe og stikke etter det du tror ligger i veien før du setter i gang med maskinen.

Vær også oppmerksom på at barn ikke bør benytte snøfreseren alene, uten oppsyn. Det er helt fint å lære barna å bruke freseren og la dem være med på moroa, men altså ikke uten at det er voksne tilstede. Derfor er det viktig at snøfreseren låses av når den ikke er i bruk. Enten ved at den settes innendørs i en garasje eller ved at den låses med kjetting utendørs. Dersom den skal oppbevares utendørs er det en fordel å kjøpe en presenning eller et deksel til freseren. Disse fås spesifikke for hver modell for noen få hundrelapper, eller du kan benytte en tradisjonell presenning.

I vår snøfreser test har vi sett modeller fra alle de store produsentene. De fleste maskinprodusentene har både gressklippere og snøfresere i sitt sortiment. Noen av dem har også jordfresere og andre typer hage- eller jordbruksapparater og enheter. Sierra er selvsagt representert med et bredt spekter av maskiner. Deres bensindrevne snøfresere starter på fire hester og oppover. En typisk snøfreser for hjemmemarkedet er på 6,5 hester. Det bør være tilstrekkelig for de fleste arbeidsoppgaver i en bolig. Det som er viktig for å finne den beste snøfreser for norsk bruk er at den klarer å skyfle unna tung snø. Siden den norske vinteren er lenger enn i land lenger sørover i Europa, får vi også tyngre og mer uhåndterlig snø mot slutten av vinteren. Da er det viktig at freseren er tilstrekkelig robust til å kunne håndtere vekten av snøen. Spesielt utkasteren og mekanismen rundt denne er svak for tung snø. Tung og våt snø kan lett klumpe seg og sette seg fast i utkasterrøret. Da er det viktig at motoren er kraftig nok til å presse klumpen ut og gjennom, uten at motoren brenner.

Dette gjelder spesielt på de elektriske modellene, der en svidd elmotor fort kan bli resultatet dersom motoren blir stående å slure på samme sted over lenger tid. Derfor bør du tenke deg godt om før du velger en elektrisk snøfreser. Som tidligere nevnt er elektriske snøfresere mindre vedlikeholdskrevende, men samtidig er det færre ting du faktisk kan gjøre selv. Delene i en elmotor er mer komplekse enn enn totaktsmotor. Stort sett består elmotorer av spoler som ikke kan repareres når de går i stykker. Isteden må hele delen byttes og det kreves gjerne spesialutstyr og kunnskap for det. Elmotorene er ansett som vedlikeholdsfrie og det er riktig. Men deres levetid er vesentlig kortere. Når det gjelder snøfresere spesifikt vet vi foreløpig ikke så mye om levetid og driftstid på de elektriske modellene. Totaktsmotoren derimot kjenner vi ut og inn gjennom mange generasjoner. Dette er den mest brukte bensinmotoren i verden og er gjennomprøvd i en rekke sammenhenger. Alt fra bilmotorer, båtmotorer, gressklippere, motorsager og altså snøsfresere har benyttet totaktsmotoren med stort hell over lang tid. Motoren er langt fra vedlikeholdsfri, men den er til å stole på. Totakteren svikter så å si aldri, dersom den behandles riktig over tid. En velhold totaktsmotor er på det nærmeste skuddsikker og kan holde det gående i mange tiår. Den er også svært motstandsdyktig mot vær og fuktighet. Så lenge pluggen holdes ren og tørr, starter totakteren nesten på første draget.

snøfreser tilbudMange av snøfreser best i test i dag har elektrisk start. Dette gjør at du stort sett bare trenger å trykke på en knapp eller vri om tenningen. Elektriske starter krever at batteriet er toppladet og fritt for fuktighet. Derfor er det ekstra viktig med ettersyn og vedlikehold av en snøfreser med elektrisk lader. Dersom maskinen ikke skal brukes på en stund, for eksempel under lagring på sommeren, bør batteriet kobles fra og etterlades jevnlig. Man må også passe på at batteriet har friskt og tilstrekkelig med batterivann. I de aller kaldeste periodene av vinteren bør batteriet få en topplading med jevne mellomrom som holder det i god driftsform. Batteriet er uten tvil det svakeste punktet på en totaktsmotor med elektrisk starter. Motoren i seg selv trenger egentlig mindre ettersyn og vedlikehold. Det viktigste her er at oljenivået holdes oppe og er korrekt.

Noen snøfresere med totaktsmotor vil ha en egen oljetank som sørger for riktig mengdeblanding, mens på andre må oljen blandes direkte i bensintanken. Det er gjerne et par prosents olje som skal til i bensinen. I tillegg trengs det egen olje for gir og kjeder. Tennpluggen må renses og tørkes jevnlig. Denne kan med fordel skiftes før hver sesong, slik at du er sikker på at den holder seg gjennom vinteren. Tennpluggen utsettes for en del gris gjennom bensin og oljeblandingen. Blir den stående urørt over lang tid er det fare for at den rett og slett ruster fast. Derfor er det en fordel å rengjøre og tørke pluggen jevnlig. Et litt grovt sandpapir kan stikkes inn mellom polene for å rengjøre den skikkelig og fjerne belegg.

Prisene på snøfresere i Norge har stupt de senere årene ettersom interessen og populariteten har økt. I markedet i dag finnes det rimelige elektriske snøfresere for under 1.500 kroner. Disse er imidlertid så svake at du skal ha et svært lite areal og vennlige vintere for å få utbytte av dem. Men du får gode snøfresere fra litt over tre tusen kroner. Disse er firehesterne og heller ikke en modell du velger dersom du har en stor gårdsplass og snørike vintere. I så fall bør du nok gå opp til rundt 6,5 hesters motorer. En slik selges gjerne for i overkant av fire tusen kroner og oppover. Selv dersom du har ganske liten plass og ikke alt for mye snø, kan det være en fordel å legge de ekstra hundrelappene som kreves for å få en snøfreser med 6,5 hester fremfor 4. Det innebærer nemlig at motoren kan arbeide noe mer avslappet. Med en firehesters motor vil du bli tvunget til å kjøre for full maskin svært ofte. Det tærer selvsagt på motoren og øker drivstofforbruket. En motor som ikke trenger å kjøre på full guffe hele tiden, vil bruke mindre drivstoff selv om den målt i antall hestekrefter er større. Det skyldes at maskinens turtall kan være mindre og derfor behøver den ikke stresse på samme måten. Forskjellen i pris mellom de minste og de mellomste snøfreserne er så liten at det egentlig ikke er noen gode grunner for å kjøpe de minste modellene. Dersom du har en litt større gårdsplass eller trenger å fjerne snø fra større områder kan det være verdt å vurdere en enda kraftigere maskin. Disse er gjerne i størrelsen 11 eller 13,5 hester. Prisen her vaker gjerne fra ti tusen kroner og oppover. Det finnes også åtte hesters motorer. Hvilken du skal ende opp med avhenger altså først og fremst av areal. Forhandlerne opererer gjerne med tre kategorier. Små områder er definert som opptil 100 kvadratmeter. Medium områder fra 100 – 250 og store områder fra 250 til 500 kvadratmeter. I tillegg kommer vurderingen av om det er platt eller helling i området du skal bruke den. Det er mest viktig i forhold til om du skal velge beltedrift eller hjul. Det kan også være hensiktsmessig å tenke på underlaget. Belter og kjetting graver seg gjerne gjennom snøen og kan lage skader på belegningsstein og asfalt. Dette ser man gjerne på sommeren, hvor steinen eller asfalten har fått små hvite groper. Dersom det er grusunderlag er det ikke så stor grunn til å være forsiktig. Det siste spørsmålet er selvsagt prisen. Men her er det mindre forskjeller enn man kanskje skulle tro. Hvis du setter av fem-seks tusen kroner er du i de aller fleste tilfeller godt innenfor budsjettet for en solid snøfreser.