Det ligger mye verdi i en god madrass. Altså ikke en madrass fylt av penger, men verdien du får igjen av å kjøpe en skumgummimadrass av høy kvalitet. Her skal vi se nærmere på madrassene og gi deg noen gode kjøperåd.

Tall og data om livsløpet kan gjøre selv den mest mattefikserte svimmel. Undersøkelser har vist at vi i gjennomsnitt bruker 26 år av livet vårt på å sove. Med en gjennomsnittlig levealder på 82,6 år betyr det at vi bruker nesten en tredel av livet i sengen.

Det forteller gjerne to ting: For det første sover vi bort en oppsiktsvekkende stor andel av livet og for det andre trenger vi en god madrass for å gjøre tiden i senga så god som mulig. I tillegg er det jo slik at en god madrass kan hindre problemer som gjør at du må tilbringe enda mer tid i senga og dermed kaste bort enda mer tid av livet. Eksperter og produsenter mener bestemt at madrassens kvalitet er den ene fysiske faktoren som har størst betydning for om du sover godt eller ikke. Dyne, pute, sengetøy osv er av langt mindre betydning enn at du har en madrass som dekker ditt behov og som fungerer optimalt for akkurat din kropp. Derfor er dette et punkt du skal bruke litt ekstra tid på og ikke ta til takke med noe som er halvgodt. Legg gjerne mer penger i en god madrass, så kan du heller spare inn på noe annet. Kroppen din vil takke deg for at du tenkte litt lenger enn bare hvor mye madrassen kostet i innkjøp. Rygghelse er så definitivt ikke noe du kan kjøpe for penger. Men du kan kjøpe deg en madrass som forlenger ryggens smertefrihet.

Det finnes flere typer madrasser på markedet i dag. De mest solide og kanskje vanligste er fjærmadrassen, som i praksis består av en metallramme og en mengde metallfjærer. Disse er kledd inn i flere lag med mykt og behagelig stoff. Fjærmadrassene har tilnærmet uendelig levetid og kan i verste fall trekkes om dersom det er behov for det. Det finnes også madrasser som kombinerer fjærer med annet materiale.

Den rimeligste madrasstypen er skumgummimadrass. Skumgummi er, som navnet sier, et gummiprodukt som er porøst og mykt. Det lages enten av syntetisk eller naturlig gummilateks og tilsettes en del kjemiske midler som såpe, vulkaniseringsmidler og koagulerende midler. De første skummadrassene ble konstruert på midten av 60-tallet, som et kontraktprosjekt for NASA. Hensikten var å finne et stoff som kunne forbedre sikkerheten i flyputer. Skumgummien ble omtalt som «Slow spring back foam» eller «temper foam», altså midlertidig skum. Dette skyldes stoffets egenskap med at det former seg etter belastning og går tilbake til sin opprinnelige form når trykket avtar. Senere ble skumgummien benyttet i medisinske apparater og i sportsutstyr. På begynnelsen av 80-tallet ble skumgummien sluppet til det kommersielle markedet og salget begynte å ta av på alvor.

Under produksjonen blir materialet smeltet ned og pisket til det får en skumform, før det legges i former og vulkaniseres eller stivner. Skum madrass har den egenskapen at materialet puster, siden porene i stoffet er åpne. I dag benyttes skummaterialet mest i møbler, teppeunderlag, emballasje, isolasjon og lydisolering. De moderne skummadrassene er som regel laget av skumplast. Dette er et materiale som ligner veldig på den kjente skumgummien, men den er gjerne mykere og billigere i produksjon.

Skumplasten har også noen egenskaper som gjør at den er mer behagelig. Plastmaterialet, Polyuretan, er noe hardere enn gummien som ble benyttet. Dermed får man gjerne en litt stivere madrass enn de gamle skumgummimadrassene, som kunne være veldig mye. En annen effekt er at Polyuretan får såkalt minnefunksjon. Det betyr at den former seg etter kroppen og sørger for en svært behagelig liggestilling, helt tilpasset den enkelte. Etter at personen står opp fra senga, går madrassen tilbake til sin normale form. Skummadrassene revolusjonerte markedet da de kom, ikke minst fordi det var billig skummadrass. Veldig mange valgte å kjøpe slike madrasser til barnesenger, fordi skummadrassen lettere kan vaskes enn en fjærmadrass. Det var også vanlig å ha skummadrasser i ferieboliger, gjestesenger eller i båten. Det luftige materialet gjorde at det var lett å få fjernet lukt og fuktighet. Noen timer utendørs er alt skummadrassen trenger for å få luftet av seg. En annen fordel er at skummadrassen er gjennomgående lett. Skummaterialet er svært porøst og lett og egner seg derfor ypperlig til senger som ikke skal stå permanent. I møbler som sofaer og stoler har skummadrassen nesten blitt standard. Billigere puter er gjerne også fylt med biter av dette materialet. Det porøse, pustende materialet gjør at skummadrassen kan presses sammen og stues vekk. En fjærmadrass på sin side beholder sin form og kan ikke rulles sammen. Derfor er fjærmadrasser best egnet for permanente senger. Når fjærmadrassen skal kastes må man gjerne frem med varebil eller stor tilhenger for å levere den på avfallsstasjonen. Skummadrassen derimot kan rulles og presses sammen til et hendig og greit format. Da er det plass til gjestesengen i boden, på loft eller i kjeller.

Skummadrasser kommer i ulike tykkelser og størrelser, avhengig av hva de skal benyttes til. Er du på jakt etter en madrass til sengen, bør du nok se deg om etter en skummadrass 90x200 som en liten enkeltseng. En skummadrass 140x200 er gjerne det vi omtaler som en halvannen-seng eller en queensiz. En seng på 180 centimeter bredde defineres gjerne som en dobbeltseng.

Det finnes også skummadrasser som benyttes som overmadrasser, altså legges over hovedmadrassen for å få litt mer komfort og mykhet. Siden fjærmadrassen ikke har den samme huske-funksjonen som skumplasten, så vil en tynn skumgummimadrass 140x200 være perfekt å legge over hovedmadrassen på en queensize-seng. Da får du det beste av to verdener og kan nyte dine tilmålte timer i sengen som en virkelig dronning.

Materialet er så rimelig og produksjonskostnadene så lave at du kan få en skumgummimadrass billig, helt ned i 100 kroner. Men det finnes også langt dyrere skummadrasser. Ettersom teknologien og materialet har blitt bedre er såkalt memorerende skummadrasser blitt svært populære. Det er mange som har en automatisk refleks som slår inn når det blir snakk om skumgummi. Det er gjerne fordi man husker noen forferdelige netter på tynne, myke og svært ubehagelige madrasser av skumgummi. Reaksjonen er fullt ut forståelig. Gamle skummadrasser var virkelig ikke noe å rope hurra for og de var ubehagelige og for enkelte også svært smertefulle. Personer som er eksponert for ryggproblemer fikk dem gjerne forsterket etter en natt på en dårlig skummadrass.

Men det er urettferdig å sammenligne de dårlige og billigste madrassene med kvalitetsmadrasser. Såkalt minne skummadrass er et helt annet produkt enn de billige madrassene. Dette er madrasser som gjerne kan koste mange tusen kroner og som er teknologiske små underverk. Madrassen er forholdsvis stiv, slik at det ikke føles som om du synker ned i den og treffer underlaget. Samtidig former den seg fint etter kroppen og sørger for at du får en svært behagelig liggestilling, som avlaster både rygg, nakke og beina. Minne skummadrasser foretrekkes i dag av mange som sliter nettopp med ryggproblemer, fordi madrassen gir den sovende bedre støtte og mer kontroll enn med en fjærmadrass. Fjærmadrassen kan for mange bli i overkant stiv og det er begrenset med valgmuligheter. Riktignok finnes fjærene med forskjellig motstand, men det er veldig mange som foretrekker å velge en skummadrass likevel. Moderne skummadrasser leveres nemlig nesten skreddersydd til ditt behov. Her spiller ting som vekt, ryggform, sengebredde og så videre inn. Hos en proff forhandler vil man gjerne gjennomgå alt det fysiske for å finne frem til en skummadrass som er best mulig tilpasset ditt behov. Kravene til en god madrass vil gjerne endre seg gjennom livsløpet. Som ung er det mange som foretrekker en mykere, mer nedsynkbar madrass. Mens eldre gjerne ønsker en fastere og stivere madrass som ikke utsetter ryggen for de belastningene som en mer bevegelig og myk madrass har. Mange sliter rett og slett med å få sove i en veldig myk seng, selv om det i utgangspunktet skulle høres behagelig ut. Det har noe å gjøre med at kroppen ikke blir liggende helt i ro, siden skummaterialet hele tiden forsøker å tilpasse seg kroppen. Så når du snur deg rundt, så følger madrassen etter og bruker litt tid på å tilpasse seg.

En myk skummadrass blir litt på samme måte som de gamle vannsengene. Disse var svært behagelig i teorien og mange så frem til å anskaffe seg en slik. Men etter å ha prøvd vannsengen en stund kom man gjerne frem til at det ikke var å foretrekke. Under vannsengens storhetstid på 80-tallet var det svært mange som slet med ryggproblemer som en direkte konsekvens av vannsengens mykhet. Det som skulle være sengens fortrinn ble med andre ord den store ulempen.

Litt sånn er det også med skummadrassene. Men her har heldigvis teknologien kommet så langt at det er blitt mulig å bedre styre og kontrollere stivheten i materialet. Det gjøres gjennom den såkalte vulkaniseringsprosessen, som kort fortalt handler om å stivne opp skumplasten gjennom oppvarming. Først varmes madrassen opp og siden kjøles den ned. Vulkaniseringen varierer med hvor varmt skumplasten er varmet opp før nedkjølingen starter.

En av de store produsentene av skummadrasser, Tempur, har spesialisert seg på å tilpasse skummaterialet etter brukeren. De utvikler en helt egen teknologi for å styre minne skum madrass. Altså madrasser som former seg etter kroppsvekten og tilpasser seg den enkelte brukeren. Deres madrasser er delt inn i tre grupper, avhengig av stivheten i madrassen. Produsenten sier selv at madrassen er den største faktoren som avgjør at ryggen og kroppen får tilstrekkelig og god støtte under søvn. Siden søvn er helt avgjørende for vår helse og velvære er det viktig å legge litt ekstra tid og ressurser i å finne en madrass av god kvalitet for å få komfortabel støtte.

Tempur har utviklet et eget pantentbeskyttet skummateriale, som er svært godt egnet for å forme seg etter kroppens vekt og form. Dette skal gi optimal støtte og fører til at kroppen blir liggende i en rett linje, mens madrassen fyller opp hulrom og tilpasser seg fasongen. Dette er en stor fordel, fremfor fjærmadrassene som ikke har mulighet til å forme seg etter kroppen. Fjærmadrasser kan som nevnt oppleves å gi unaturlige sovestillinger og trykke på punkter som gir ubehag. I noen tilfeller kan slike trykkpunkter føre til dovning og at du våkner opp av at beina eller punkter på kroppen har stivnet helt. Over tid er det en svært lite gunstig soveposisjon.

Derfor anbefaler både leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i større og større grad at man går vekk fra fjærmadrassene og over til de skumbaserte.

Som en bonus er gjerne dagens skummadrasser minst like holdbare som fjærmadrassene. Fjærmadrassen har vært ansett som ekstremt holdbar, men over tid vil fjærene svekke seg og «falle» litt sammen. Det betyr igjen at fleksibiliteten og spensten i madrassen avtar og den blir hardere enn hva som er heldig. En fjærmadrass som har mistet spensten sin er det heller ikke noe å gjøre med. Den kan like godt kastes med en gang.

Hvor lang levetid en madrass av skumgummi har, kontra en fjærmadrass vil nok variere fra modell til modell. Tempur lover ti års garanti på sine modeller og det betyr gjerne at levetiden er noe lenger. Fjærmadrassens levetid varierer kraftig, men det er en kjent sak at de gjerne holder noe lenger enn skumgummi madrasser. Likevel har skumgummien i dag så mange tekniske fordeler at det er vel verdt å vurdere om du likevel skal bytte materiale når du først trenger en ny madrass.

Skumgummimadrass prisene varierer kraftig. Som tidligere nevnt er det fullt mulig å finne madrasser til rundt en hundrelapp og oppover. Men disse er ikke egentlig egnet til å sove på. Dette er helt enkle madrasser, som best kan benyttes som grunnlag til å lage puter eller underlag. Gjennomgangsproblemet til de billigste modellene er at de har vært utsatt for en svært enkel vulkanisering og derfor ikke har fått noen hardhet å snakke om. I praksis er dette bare store puter og bør skygges unna, dersom du er på jakt etter en madrass for å sove på. Men dersom du er på jakt etter sitteputer, ønsker å lage nye puter til terrassemøbler eller til båten, så kan dette være en økonomisk og fornuftig investering. Disse billige madrassene er enkle å skjære og tilpasse som du ønsker og du kan få mange fine og behagelige sitteputer eller ryggputer av en slik madrass til en billig penge.

Dersom du derimot er på jakt etter skumgummi madrasser for å sove på, så bør du gå noe opp i pris. Sannsynligvis finner du mye brukbart til under tusenlappen, men det vil igjen avhenge av behovet og hva den skal benyttes til. En midlertidig madrass, som for eksempel på gjesterom eller fritidsbolig kan gjerne være enklere og noe mykere enn en madrass som du tenker å benytte hovedsengen. Ulempen med litt hardere skummadrasser er selvsagt at de blir mindre nedpakkingsvennlige. Hardere madrass betyr stivere og dermed er den nesten umulig å rulle sammen, slik du lett gjør med en tynnere og mykere madrass. Da kan en løsning være å kjøpe en madrass som er litt mykere enn du hadde tenkt deg og kompensere med en litt tynnere, stivere overmadrass. Da oppnår du i utgangspunktet den samme effekten, men du får en gjesteseng som er enklere å håndtere dersom den skal stues vekk.

I fritidsboligen er en slik løsning veldig praktisk, siden du enkelt kan ta med deg overmadrassen hjem for vask og lufting, mens du lar den store madrassen bli igjen. I en moderne fritidsbolig der sengene kan ligge urørt mellom hvert besøk, så kan det jo hende det er like praktisk å kjøpe en tykkere, hardere kvalitetsmadrass med en gang. Det er i utgangspunktet ingen grunn til at man skal sove ubehagelig på hytta. Hytta skal være et sted for rekreasjon og hvile og da bør sengene og madrassen holde minst like god kvalitet som de gjør hjemme. Det samme gjelder for øvrig i campingvogn eller i båt. Det er ingen grunn til å sove ukomfortabelt bare fordi det er fritidsboligen eller ferien. Livet i en mindre campingvogn eller en båt kan være såpass ukomfortabel i utgangspunktet at man med fordel kan kjøpe seg litt soveluksus.

Heldigvis har nordmenn de senere årene forstått verdien av å investere litt ekstra i sine fritidsboliger. Det betyr også at de gamle, slitte skummadrassene fra 80-tallet byttes ut med kvalitetsmadrasser som gjør at man virkelig får nyte godt av fridagene og våkne opp uten å føle smerte i rygg og resten av kroppen.

Vedlikehold av skummadrasser skiller seg ikke nevneverdig fra andre madrasser. Stort sett er madrassen i seg selv vedlikeholdsfri. Det kan være hensiktsmessig å dra over den med en våt klut for å fjerne smuss og støv, men ellers er det egentlig ikke nødvendig å gjøre noe annet enn å lufte den med jevne mellomrom. Hjemme er behovet for lufting ikke så stort, siden vi normalt har god lufting av boligen gjennom åpne vinduer eller balkongdører. Da får også madrassen på soverommet tilstrekkelig med utlufting. Men i fritidsboliger og for madrasser som bare brukes periodevis er det en fordel å sørge for at de får en skikkelig utlufting før og etter bruk. Det gjøres enkelt bare ved å ta den ut av sengen og plassere utendørs eller på balkong. Alternativt kan man bare madrassen opp av sengen og la den få ligge litt i frihet, mens vinduer holdes åpne. I fritidsboligen er det en fordel å la madrassen ligge åpent og fritt du reiser, slik at madrassen får luftet seg skikkelig til neste gang. Det kan være fristende å re opp sengen og klargjøre den til neste gang man kommer, men da stenges lukt og fuktighet inne i sengetøyet og kan i verste fall påføre sengen slagg. Det er langt bedre å ta de tre minuttene det tar å re opp sengen når man kommer, enn å risikere at du ankommer ferieparadiset til lukten av innestengt sengetøy. Dette avhenger selvsagt mye av hvor ofte du benytter ferieboligen og hvor tett den er.

Den samme utfordringen er det i båter. Her er luften naturlig fuktig og det er svært viktig at madrasser, puter og sengetøy får skikkelig lufting. Dersom du har egne sengeklær til båten, så lar du dyna og putene henge fritt til tørk når du ikke benytter båten. Når du ankommer båten og gjør deg klar til en weekend- eller langtur, så tar du dyna og madrassene og legger på dekket mens du organiserer båten og klargjør for avgang. Bare ti minutter i friluft vil gjøre underverker for dyne og madrasser som ikke brukes så ofte. Hver morgen kan du også ta med sengetøyet og gjerne madrassene på en kjapp timinutters lufting på dekket, mens du klargjør morgenkaffen.

Stort mer er det ikke å gjøre med skumgummimadrasser for å holde liv i dem lenge. Dersom de skal lagres over tid er det viktig at de ikke utsettes for unødvendig trykk og påvirkning utenfra. En sammenrullet skumgummimadrass kan «sette» seg litt og miste evnen til å finne tilbake til sin opprinnelige form. Det beste er om madrassen kan få ligge utbrettet som den normalt vil gjøre i sengen eller stå oppreist langs en vegg. Funksjonaliteten som gjør at madrassen former seg etter kroppen vil svekkes dersom den holdes opprullet over lenger tid.

Følger du disse enkle reglene vil du oppleve at en skummadrass kan være den beste investeringen du har gjort noen gang og at madrassen vil gi deg noen fantastiske gode søvnøkter. Legger du noen ekstra hundrelapper i en skikkelig skummadrass har du gjort en investering som kroppen din garantert vil takke deg for i lang tid fremover. Madrassen danner grunnlaget for en god natts søvn og dagens skummadrasser holder så god kvalitet at det bør være et enkelt valg når du skal bytte til en ny modell. Fjærmadrassene har i generasjoner vært den foretrukne modellen i norske senger, men i dag er det liten tvil om at skumteknologien har kommet så langt at det ikke er noen grunn til å ikke velge skum.