Matlaging har blitt den nye folkehobbyen. Hurtigmat og halvfabrikat er heldigvis byttet ut med interessen for hjemmelagde gourmetkvelder. Med en dampkoker kan du imponere venner og familie med knasende sprø grønnsaker.

Hjemmelaget mat gikk på en skikkelig smell gjennom 70 og 80-tallet. Kombinert med at flere kvinner kom i heltidsarbeid, sank tiden som ble brukt på middagstilberedning. Nordmenn flokket seg rundt tv-apparatet for å se matmor Ingrid Espelid Hovig tilberede hverdags- og festmat. Men maten som endte på norske middagsbord var i stor grad posesupper og boksmat. Enda verre ble det da mikrobølgeovnen inntok norske hjem. Det finnes en hel generasjon som stort sett er oppvokst på halvfabrikatsmat.

Utover på 80- og 90-tallet var det krigen og posisjoneringen mellom billigmatkjedene som dominerte og fikk konsekvenser for hverdagsmaten. Også her ble det den lettvinte halvfabrikatmaten som gikk seirende ut, på bekostning av kunnskapen om å lage mat fra grunnen av. Trangen til rask mat har gått så langt at det lenge ble solgt ferdig oppskåret løk i butikkhyllene.

Men heldigvis er det et skifte på gang. Fokuset på gourmetmat og tv-program som igjen viser hvor lett det er å lage middag fra grunnen av har gjort at maktinteressen i Norge endelig er på vei oppover. Bloggosfæren bugner over at mer eller mindre profesjonelle aktører som gir sine beste råd til hvordan du kan trylle frem enkle, men grundige retter til familiemiddagen eller bare som hverdagssnacks.

Utvalget av restauranter som tar råvarer på alvor og ikke ensidig fokuserer på pris har poppet opp i stort monn. Nordmenns reisetrang har også gjort at vi har fått et langt større fokus på eksotisk mat og gleden ved å stå på kjøkkenet har kommet tilbake.

Men så har det da heller aldri vært så mange hjelpemidler tilgjengelig som vi kan ta i bruk for å gjøre matlagingen enklere og raskere. Det er kanskje en dristig påstand, men nå kan faktisk hvem som helst lage gourmetmat og regne med å få skryt fra venner og familie. Mange av kjøkkenapparatene har dessverre en tendens til å bli innkjøpt med stor iver og interesse for så å bli stuet bort i et skap eller kott etter kort tid. Og har kjøkkenapparatet først kommet i skapet skal det, erfaringsmessig, svært mye til for at det finner veien tilbake til kjøkkenbenken. Det er noe med at det vi ikke ser, lett forsvinner ut av tankene våre. Bortgjemte kjøkkenprodukter skyldes gjerne at vi enten har gått litt lei av matrettene, at vi har fått bedre utstyr eller gjerne at vi rett og slett har glemt at vi har verktøyet i det hele tatt. Det siste er gjerne der kjernen ligger. Vi kjøper inn et instrument til kjøkkenet i en spesiell anledning. Etter en gangs bruk blir den gjerne hyppig brukt i en ukes tid, men så går vi litt lei og setter apparatet til side. Derfra er veien til de glemte kjøkkenredskapers møtesal ganske kort.

Ofte er det slik at jo særere produktet oppleves, jo lettere er det for at det havner bak i oppmerksomheten vår. Dessverre glemmer mange at de fleste kjøkkenapparater har opptil flere bruksområder og at de derfor bør brukes hyppigere. Kanskje har du et mer effektivt apparat stående til akkurat det du holder på å lage akkurat nå.

Et slikt apparat eller kjøkkenredskap er dampkokeren. Dette er et produkt som finnes i svært mange hjem, spesielt om man har sans for østen-inspirert mat. Den tradisjonelle bambus dampkoker er nok det første man tenker på. Dette er kort fortalt en rund kurv, gjerne i flere etasjer som kan brukes til nesten alt mulig innen tilberedning av varm mat.

Dampkoker test er å sette denne genial, lille innretningen på en skikkelig test. For å tilberede grønnsaker er den bortimot genial. Mange voksne sliter med traumer etter å ha fått ihjelkokte grønnsaker som barn. Dette har ført til at de i dag nesten ikke rører viktige næringskilder som gulrøtter, brokkoli eller blomkål. Vannkokt blir slike grønnsaker både vasne, smakløse og til dels direkte ekle.

Men det finnes en enkel og svært billig løsning på dette, som gjør at grønnsakene holder en fantastisk konsistens og smak. Det er dampkoking. Dampkokeren kommer opprinnelig fra det fjerne Østen og er et viktig instrument i kinesisk og thailandsk matlagning. Begge disse sterke matnasjonene vil svært sjelden koke mat i vann, men isteden dampe den.

Dampkokeren består tradisjonelt av en eller flere runde kurver i bambus. Kurven settes over en kjele eller i en wok, slik at vannet ikke kommer i direkte kontakt med kurven. Matvarene som skal dampes legges i kurven og lokket settes på. Når vannet under kurven varmes opp og kokes, vil dampen stige opp gjennom bambuskurven og dampkoke innholdet. Denne tilberedningsmetoden ivaretar både smak og næringsstoffer langt bedre enn tradisjonell vannkoking. En feil mange begår når de varmebehandler grønnsaker er at de overdriver. Enten skjer kokingen for lenge eller grønnsakene blir liggende i det varme vannet.

Det gir oss de vasne, udefinerte grønnsakene som ikke smaker godt i det hele tatt. Vasne grønnsaker kan ødelegge barns vilje til å spise sunt og det er mange foreldre som faktisk har gjort ubotelig skade på barna ved å servere dem ihjelkokte grønnsaker opp gjennom årene. Et barn som har fått avsmak på ihjelkokte grønnsaker vil neppe bli særlig interessert i å prøve igjen senere. Bare den vasne konsistensen kan være nok til å ødelegge et barnesinns interesse for grønnsaker. Mange voksne sliter fortsatt med å spise grønnsaker nettopp av denne grunn.

Men de som er vokst opp med dampede grønnsaker får en helt annen opplevelse. Dampkokingen tviholder på både næringsstoffer og smak. Maten blir saftig og god, men ikke gjennomtrukket av vann.

I det nordiske hjemmekjøkkenet har vi en forkjærlighet for stekt mat. Stekepannen er trolig det norske hjems mest brukte kjøkkenredskap. Og det er mulig å forstå det. Steking i panne er effektivt og gir som regel et veldig godt resultat. Men all stekingen har sine ulemper. Ekspertene strides om hva som er den beste tilberedningsmetoden for mat, men det finnes forskning som viser at overdrevent inntak av pannestekt mat kan øke kreftrisikoen. Når vi steker mat på høye temperaturer dannes det en stekeskorpe. I de fleste tilfeller gir denne veldig god smak og et tegn på at maten er riktig tilberedt. Tenk deg for eksempel en stekt biff med skikkelig skorpe på. Ulempen er dog at det også danner seg uheldige stoffer i skorpen, som kan kreftrisikoen. Stoffene er det vi kaller for stekemutagener. Dette er stoffer som er såkalt kreftfremkallende forbindelser som oppstår ved steking av fisk og kjøtt. Disse forbindelsene kan skade arveanleggene hos mennesker. Det betyr at de kan redusere sædkvalitet hos menn og eggproduksjon hos kvinner. I tillegg kan steking av mat danne stoffer som akrylamid og såkalte PAH-forbindelser. Dette er også stoffer som kan være kreftfremkallende eller forstyrre arveanlegget.

Det er viktig å advare mot hysteri og det er ikke slik at en stekt biff eller en litt svidd pizzabit vil gi deg kreft. Men det kan være hensiktsmessig å variere kostholdet noe og ikke minst tilberedningsmetodene. En stekt biff kan for eksempel suppleres med dampkokte grønnsaker. Offisielle anbefalinger fra Mattilsynet har lenge vært å redusere forbruket av stekt mat, til fordel for andre tilberedningsmetoder.

Med stekt mat kommer det nemlig også en tredje faktor, nemlig fett. De fleste av oss bruker en klatt med smør eller en klunk med olje når vi skal steke noe i panna. Det er selvsagt nødvendig for at varene ikke skal brenne seg fast i panna. Smør- og oljerestene bruker vi så gjerne til å lage en god og fyldig saus eller vi heller det smeltede smøret over maten for å få med den siste smakstoppingen. Vi vet alle at fettet har en lei evne til å legge seg på plasser der det ikke hører hjemme. Derfor må vi i størst mulig grad forsøke å ha et balansert kosthold. Det er ikke meningen å skape panikk og få deg til å droppe en hver pannestekning, men snarere få deg til å åpne øynene for at det finnes andre måter å tilberede maten på, som gir himmelske smaker.

Internett er full av gode dampkoker oppskrifter. De fleste tenker nok på grønnsaker, siden det er dette dampkokeren kanskje gjør aller best. Forskjellen mellom vannkokt og dampet blomkål er som natt og dag. Dampkoker test viser at grønnsakene beholder sin crunch og sine smaker på en helt annen måte enn i vann.

En dampkoker best i test kjøper du på en asiatisk matvarebutikk for en hundrelapp eller to. Produktene er svært enkle og rimelige. Gjerne leveres de i to eller tre etasjer. Med flere etasjer kan du tilberede flere ingredienser samtidig, og gi dem akkurat den varmebehandlingen de skal ha. Eksempelvis kan du dampe fisk nederst, brokkoli i midten og gulrøtter i toppen. Da vil du oppnå at all maten er ferdig samtidig og har fått akkurat den varmebehandlingen det skal.

Dampkoking har asiatene holdt på med i mange tusen år og det er nesten oppsiktsvekkende hvor raskt og effektivt det er. Kanskje mer fascinerende er det at dampkoking i sin opprinnelige form er en fantastisk måte å utnytte energien på. Normalt vil dampen bare forsvinne ut i rommet og bli borte, men med en dampkoker gryte kan du faktisk utnytte ressursene maksimalt. Siden dampkoking egner seg best til litt lettere grønnsaker bør du koke poteter i vann, slik du pleier. Men du kan sette et dampkar oppå potetkjelen og benytte deg av dampen fra potetvannet for å dampe ferdig lettere grønnsaker eller fisk. Da gjør du all operasjon på en plate og sparer både tid, strøm og oppvask. Latterlig enkelt, men genialt.

Dersom du ikke har noen ingredienser i vannbadet under dampkokeren går det også helt fint. Da er det bare å fylle opp kjelen med litt vann og sette den til kok, med dampkokeren over. Sørg for at det er nok vann til å gjennomføre dampingen, men ikke så mye at det koker over. Dampkokeren blir fungerende som et lokk, selv om den ikke er tett. Derfor er det en viss fare for at det kan koke over og lage søl på komfyren.

De tradisjonelle dampkokerne er konstruert i bambus. Dette gjør at de ikke tåler all verden, men materialet er faktisk kraftigere enn du skulle tro. Kanskje det viktigste er å ikke rengjøre dem i oppvaskmaskinen, men bare benytte varmt vann i oppvaskkummen. Fordelen med bambusdamperne er at de ikke blir veldig skitne. Test dampkoker med forskjellige grønnsaker og du vil oppleve at rengjøringen er veldig mye enklere enn med vanlige kjeler. Siden det er damp som driver varmebehandlingen, så blir det sjelden noen matrester som setter seg fast i bunnen av damperen.

Det blir mye snakk om grønnsaker, men det er virkelig der at dampkoker best i test. Denne tilberedningsmetoden er fullstendig overlegen til å tilberede grønnsaker. Kanskje spesielt rotgrønnsaker og andre typer grønnsaker som har litt motstand. Du har virkelig ikke spist gulrøtter før du har prøvd deg på dampkokte gulrøtter. At det er samme grønnsak som de ihjelkokte, vasstrukne fra 70- og 80-tallet er nesten ikke til å tro.

Men det er selvsagt også mulig å tilberede andre ting i dampkokeren. Den er for eksempel perfekt til å tilberede fisk. Laks er en fisk som egner seg spesielt godt til dampkoking, siden den egentlig ikke bør utsettes for overdrevent mye varme. Mange har opplevd at laks kan bli tørr og smakløs, spesielt når den stekes i panne. Da er det viktig å hele tiden tilføre fuktighet i form av smør som helles over fisken. Resultatet blir som regel nydelig, men det er en del arbeid med å hele tiden ta smøret fra pannen og føre over fisken. Forsøker du deg på dampkoking, så vil du lykkes fra første stund og både tid og arbeid er langt mer besparende. Dampkokt laks lager du ved å legge porsjonsstykker av laks i damperen, pass på at stykkene ikke er for store og omtrent like tykke. Akkurat her er det mange som feiler ved at de legger fisk med forskjellig tykkelse i samme beholder. Dersom det er veldig stor forskjell mellom stykkene, så kan du legge dem i etasjer.

Etter at fisken har fått plass i damperen, så settes denne over kjelen på middels varme. 8-10 minutter er alt som skal til for å få en fantastisk saftig dampet laks. Problemet med at fisken mister smak og «spenst» under tilberedning er en saga blott. Fisken blir garantert perfekt tilberedt.

Det er viktig at kjelen du benytter er mindre i omkrets enn selve dampkokeren. Dampkokeren skal ikke komme i kontakt med vannet, men bare la dampen sige gjennom den. Dersom du har en wok eller en kjele med oval bunn er disse perfekte til å bruke for damping. Da er det bare å fylle vann i bunnen og sette dampkokeren oppi. Sjekk at dampkokeren ikke kommer helt ned til vannet. Dersom det fortsatt er stor avstand, så kan du bare etterfylle med vann. Med wok og dampkoker i bambus har du en damkoker best i test, slik den opprinnelig ble brukt.

Men i vår moderne verden finnes det selvsagt også elektrisk dampkoker. Disse er basert på akkurat det samme prinsippet som den tradisjonelle bambusdamperen, men den får energien sin fra et elektrisk oppvarmet element. Elektriske dampkokere koster fra 700-800 kroner og oppover, litt avhengig av kvalitet og funksjonalitet.

Fordelen med en elektrisk damper er selvsagt at den er enklere å kontrollere og du slipper å tenke på vannkoking og så videre. Her foregår alt i egne kammer og det finnes en rekke tilleggsfunksjoner som timere, hold-maten-varm, smaksforsterkere og så videre. Elektriske dampkokere består i praksis av en varmeenhet og dampingskar. Disse karene er gjerne laget i gjennomsiktig plast og plasseres oppå hverandre som et tårn.

Mange av de elektriske damperne er utformet slik at du kan sette selve dampkaret rett på bordet til servering. De leveres også gjerne med lokk, slik at du kan oppbevare rester i kjøleskapet. Bare husk at dampede matvarer mister mye av konsistensen sin når de settes i kjøleskapet og kan fort bli «soggy». En stor fordel med elektriske dampere er at de gjerne er utstyrt med en timerfunksjon, både for start og slutt av tilberedning. Det betyr at du kan fylle damptårnet med ingredienser før søndagsturen og komme hjem til ferdig middag. Denne formen for matlaging har blitt svært populært, ikke minst i USA der begrepet slowcooking gjerne refererer til de som klargjør maten før de går på jobb og slipper å gjøre tilberedning når de kommer hjem. Maskinene i huset tar ansvaret for å fikse matlagingen, mens du holder på med noe annet. Foreløpig har det ikke dukket opp dampkokere på markedet som kan fjernstyres, men det er bare et spørsmål om tid.

En elektrisk dampkoker er avhengig av at det fylles på vann i en egen beholder. Denne tar gjerne en liter eller litt i overkant, nok til en tilberedning. Dette betyr at du må huske på å fylle vann hver gang den skal brukes. Nå er nok ikke det den største ulempen, siden det fort blir en naturlig del av det å drive med dampkoking. Du må jo også fylle vann på kjelen når du benytter den tradisjonelle damperen. Men det er kanskje mer naturlig å tenke på. Vi tenker sjelden på at elektriske apparater trenger vann, mens en kjele på komfyren selvsagt må fylles med vann.

Elektriske dampkokere har gjerne større kapasitet enn de manuelle. Du får også svært brede bambusdampere, men ulempen med dem er at de for det første er avhengig av en veldig bred kjele og at dampen gjerne kan forvitre før den får gjort jobben sin. Du er derfor avhengig av mer vann i underkjelen og må passe på at matvarene plasseres riktig.

Hvem som vinner av en tradisjonell og en elektrisk i en dampkoker test er vanskelig å si. Det er ingen tvil om at den elektriske modellen har noen klare fordeler og spesielt funksjoner som vil gjøre den overlegen, men både enkelheten og prisnivået på de tradisjonelle bambusdamperne gjør at det skal mye til for å imponere. Dampkoking er helt enkelt en genial tilberedningsmåte og det er først og fremst takket være en oppsiktsvekkende enkelhet.

Et element som kan være verdt å tenke på er at bambusdamperne ikke har behov for strøm. Dermed er de fantastiske å ha med på teltturer eller bare en familiedag utendørs. Sett dampkokeren over en kjele med sjøvann og damp ferske blåskjell rett fra havet. Da har du både lært ungene hvordan de kan nyte av naturen og du har fått et fantastisk godt måltid. Det er knapt noe som smaker like godt som råvarer tilberedt i sitt rette element.

Dette er selvsagt ikke mulig med en elektrisk dampkoker. I vår moderne verden kan vi med fordel tenke litt mer tradisjonelt og redusere forbruket av elektrisitet. Dog skal det sies at det ikke er så energieffektivt å benytte en tradisjonell dampkoker på komfyren, dersom du ikke har underkjelen full av for eksempel poteter. Men da sparer du til gjengjeld både tid og penger i en fei.

Dampkoking er nok best tilpasset fisk og grønnsaker, men du kan også dampkoke kjøtt. Tradisjonelle retter som pinnekjøtt er ypperlig for dampkokeren. Riktignok kan det da lønne seg å gå til anskaffelse av en elektrisk damper, siden de tradisjonelle i bambus kan bli litt små. Men det finnes som nevnt dampkokere som er ganske store i omkrets. Også fårikål kan du gjerne eksperimentere med i dampkokeren. Du slipper at det blir vassent og gjennomtrukket av smakløst vann. Damping av kjøtt tar vesentlig lenger tid enn med fisk og grønnsaker, men resultatet blir ofte godt. Også oksekjøtt kan dampes eller hva med å forsøke å lage din egen pulled-pork? Noen timer i dampkjelen er det som skal til for å få et kjøtt som du bare kan se på for å få det til å falle fra hverandre. Husk bare at du må etterfylle med vann jevnlig, slik at kjelen ikke brenner seg. Den elektriske damperen vil på sin side bare avslutte jobben dersom den går tom for vann.