Undervannskameratest 2024

Etter flere år med nedadgående interesse for natur og utendørsliv har fokuset eksplodert de senere årene. Nordmenn valfarter ut i skog, mark og på sjøen som aldri før. Skal du få virkelig utbytte av turen bør du skaffe deg et undervannskamera.

Det begynner å bli noen år siden vi så de første actionkameraene på det norske markedet. Kameraene skilte seg fra andre foto og videokameraer ved at de tålte en motstand og bruk som hittil var ukjent for oss.

Fotobølgen kom som en følge av eksplosjonen i bruk av sosiale medier. Med Facebook og ikke minst Instagram skulle en hver del av livet dokumenteres og skrytes av for venner og bekjente. Noen har gått så langt som å hevde at vi er mer opptatt av å dokumentere livene våre enn å leve dem. Det kan det nok til en viss grad være noe i, men det er unektelig artig å kunne vise hva man har vært med på og ikke minst gjenoppleve hendelser fra eget liv gjennom bruk av bilder og videoer.

I «gamle dager» var det en omfattende prosess å vise frem bildene fra reiser og opplevelser. Da måtte man enten drasse med seg store, tunge album eller dra frem den klumpete og støvete lysbildefremviseren med lerret og hele sulamitten. Det var gjerne et prosjekt i seg selv når familien skulle gjennomgå feriebildene. I dag bærer de aller fleste av oss med oss fotoalbumet i lommen i form av mobiltelefon eller et lite lommekamera.

Mobiltelefonens kameraer har blitt av så god kvalitet at de nærmest kan erstatte et tradisjonelt fotokamera. Med oppløsning på både 20 og 40 megapiksler skal det ganske mye til for å argumentere for å drasse med seg fotoutstyr på flere kilo. En erfaring mange gjør seg er at speilreflekskameraet gjerne blir med i bagasjen på tur, men at det fort ender opp som dødvekt i en krok på hotellrommet. Mobiltelefonen skal vi jo uansett ha med oss og det er utrolig enkelt å fiske den opp av lomma og ta bildet av den enorme drinken de serverte i baren, et koselig middagsselskap, solnedgangen fra stranda eller dagens fiskefangst.

Men det er ett område der mobiltelefonen sliter og det er under litt røffere vær og føreforhold. De færreste mobiltelefoner har noen forkjærlighet for vann og kulde. Vi vegrer oss naturlig nok for å utsette den kanskje viktigste dingsen i vårt liv for fysiske prøvelser. Og det er her produsenter som GoPro fant et nisjemarked som skulle vise seg å være langt større enn de nok hadde forstilt seg.

Fra å ha markedsført seg mot ekstremsportutøvere, både til vanns og til lands og i luften med, har actionkameraene blitt allemannseie. Prisene har stupt og kvaliteten har blitt voldsomt mye bedre på kort tid. Du trenger ikke lenger å kjøre ned bratte fjellsider eller hive deg ut i fallskjermer for å ha nytte av et slikt kamera. Det er et svært fornuftig supplement til mobilkameraet. I mange tilfeller klarer de fleste husstander seg godt med mobiltelefonene og et actionkamera for å dekke fotobehovet i familien.

Men det finnes ett unntak: De som ønsker å fotografere ved eller under vann. Selv om dagens actionkameraer er laget for å tåle en støyt er det ikke alle modellene som tåler å la seg bruke under vann. De fleste klarer nok sjøsprøyt og et skikkelig regnskyll, men hvis det bor en dykker eller båtentusiast i deg, så må du nok se litt lenger ned i gata. Da holder det egentlig ikke med et vanntett kamera.

Heldigvis har det blitt mye billigere å bruke kamera under vann. For bare noen få år siden var det umulig å finne et billig undervannskamera. Men her har det skjedd veldig mye på veldig kort tid. Interessen for vannsport og dykking har gjort at kameraprodusentene har strukket seg langt for å tilfredsstille publikums stadig økende krav til fotografering under vann.

Et undervannskamera er i utgangspunktet ikke noe annet enn et fotografiapparat som tåler å være under vann. Disse finnes i en rekke forskjellige modeller og typer, fra de profesjonelle dykkerkameraene til enkle undervannshus kamera. Den siste typen er rett og slett et vanntett skall som plasseres utenpå kameraet for å gjøre det vanntett. Da kan du med andre ord benytte ditt vanlige kamera under vann, dersom du stoler fullt og helt på undervannshuset. Undervannshus finnes både som spesialtilpassede til den enkelte kameramodell og som universalhus. Enkelte av universalhusene er faktisk ikke mer enn en plastpose med en vanntett låseanordning. Disse kan i mange tilfeller være mer enn gode nok for korte fotoprosjekter under vann, men det er ingen tvil om at de er langt skjørere enn skikkelige kamerahus eller spesiallagde undervannskameraer. Samtidig får du et vanntett kamera billig på denne måten. Plastposehusene har en tendens til å lekke inn vann over tid og kan dermed ødelegge kameraet. I hovedsak er det nok mest anbefalt at denne type anordninger benyttes for å sikre kamera og eventuelt mobiltelefon mot vannsprut og ikke som kamerabeskyttelse under vann.

En annen utfordring er at det er behov for en annen fotometode under vann. På grunn av lysmangel krever undervannskameraer betydelig større blenderåpning enn det tradisjonelle kameraer er utstyrt med. Mange undervannskameraer benytter såkalte fisheyes eller ekstrem-vindvinkel for å samle inn tilstrekkelig lys til å gi klare bilder. Dette ser du ved at objektivet på undervannskameraer gjerne har en kraftig utadvendt bue, nesten som en boble.

Det å fotografere under vann er litt annerledes enn å fotografere på landjorda, på grunn av motstanden du får fra vannet. Lys er gjerne en stor utfordring og derfor er det anbefalt fra fotoeksperter at du bruker kameraet på dagtid. Midt på dagen, når solen står høyest, har du det klart beste lyset. For å få et best mulig resultat må du ikke ligge og flyte i vannskorpen og rette kameraet nedover. Da blokkerer du vekk sollyset og fotograferer egentlig mot en mørk bakgrunn. Isteden bør du dykke ned under vann og rette kameraet vannrett bortover mot det du skal ta bilde av. Da får du med deg lyset fra overflaten.

Et annet tips er å gå tettere på motivet enn det du er vant til å gjøre. Det skyldes i hovedsak at vannet gjerne inneholder en del urenheter og derfor kan være med på å gjøre bildet uskarpt. Den store vidvinkelen på kameraet hjelper deg til å komme enda tettere på, samtidig som du får motivet til å virke som det er lenger unna.

Som i luft og landjord er det bare å knipse i vei. Ta så mange bilder som mulig. Da er det større sannsynlighet for at du får brukbare resultater. Selv om du mener at det bildet du tok var godt nok, så bør du sikre deg med noen til. Det er lettere å slette bilder enn å dykke ned for å gjenskape og ta nye bilder. Profesjonelle fotografer tar gjerne hundrevis av bilder under en sesjon, nettopp for å sikre seg at de ender opp med et godt resultat. Med dagens digitalteknologi er det ingen grunn til å spare på eksponeringene, siden det ikke er noen film som skal fremkalles til høy kostnad. Ikke spar på minnebrikkene, men lek deg. Husk også å ta noen bilder i høydeformat. Noen ganger kan disse bli de absolutt beste. Den såkalte tapsprosenten, altså bilder som ikke blir noe av eller ikke blir gode nok, er vesentlig høyere under vann enn over. Det skyldes at det er så mange eksterne faktorer som spiller inn. Tar du for eksempel bilder av mennesker under vann, så vil de opptre helt annerledes enn de gjør på landjorda. Plutselig går de tom for luft, får en rykkende bevegelse eller det kommer svømmende en manet. Derfor: Knips, knips og knips litt til.

De beste bildene, både over og under vann, er bilder der det skjer noe. Sørg derfor for å ta bilder med handling. Perspektivbilder under vann blir sjelden noe interessant, siden det stort sett bare er snakk om blått vann. Finner du en fisk, en dykker, en båt eller noe annet som fanger oppmerksomheten vil det umiddelbart gjøre bildet mer spennende. Landskapsfoto under vann bør inneholde sjøvekster eller steinformasjoner.

Vann er et element som utfordrer fotoegenskapene. Urenhetene i vannet kommer gjerne ekstremt godt frem. Derfor er det sterkt å anbefale at du legger blitsen på land. Blitslyset vil eksponere urenhetene og ta all oppmerksomhet bort fra det du egentlig prøver å ta bilde av. Du ender gjerne opp med et bilde med svært mye grums i fokus, enten det er sjøplanter, bobler eller annet som er uønsket i bildet. Dersom det er så mørkt at du trenger lyssetting, så bør du gå til anskaffelse av en skikkelig lysrigg. Du har sikkert sett hvordan profesjonelle undervannsfotografer benytter faste lamper eller lykter når de fotograferer. Det eliminerer faren for at urenhetene blir opplyst, siden det konstante lyset ikke «sjokklyser» opp urenhetene.

Undervannsfoto er ikke så annerledes enn vanlig foto, når det kommer til motivene. Vi er ekstremt opptatt av å ta bilde av oss selv i ulike situasjoner. Derfor er selfiestangen selvskreven også under vann. Du kommer til å få bøttevis med likes om du klarer å filme eller fotografere deg selv under vann. I tillegg er selfiestangen nyttig som hjelpemiddel for å komme til, få kameraet litt vekk fra kroppen, ned mot steiner eller tettere på en fisk som er skeptisk til mennesker. Prøv deg frem og se hva du kan bruke den til. Generelt bør alltid selfiestangen følge med på ferieturen. Den har flere bruksområder enn å vise Instagram-følgerne at du har det moro.

En undervannskamera test det gjelder for eksempel undervannskamera med kabel. Dette er kameraenheter der det bare er selve objektivenheten som senkes under vann, mens bildeprosesseringen foregår i en enhet på land. Slike kameraer er svært populære hos båteiere som enten ønsker å sjekke at alt står bra til med skroget eller som vil eksperimentere litt med foto. Et undervannskamera med monitor om bord kan for eksempel brukes for å sjekke ut bunnforhold når man vurderer oppankring eller kanskje man bare har lyst til å se etter fisk. Uansett er dette en morsom og nyttig investering som mange har valgt å montere på båten. Disse kameraene koster gjerne et par tusen kroner og oppover. I tillegg må du regne noen kroner i montering. De mest avanserte av denne typen fungerer som en miniubåt og kan styres rundt i vannet med en fjernkontroll, mens du ser bildene på skjermen. Dette er riktignok de relativt kostbare modellene om betegnes gjerne som undervannsdroner. I sin enkleste form er undervannskamera med kabel en fastmontert dings som bare viser det kameraet kommer over.vil raskt avsløre at dette er en produktkategori som kan være litt vanskelig å forholde seg til. For hva menes egentlig med et undervannskamera? Mange av actionkameraene på markedet i dag er vanntette. Det har gjort at de mer dedikerte modellene har gjort undervannskamera billig. Samtidig finnes det avanserte og kostbare kameraer som er spesiallaget for bruk under vann.

Det er også dedikerte undervannskamera til fiske. Her kan man jo strengt tatt bruke det meste av kameraer som tåler å brukes under vann, men noen undervannskamera fiske er små, hendige saker som enten kan festes på snøret eller kastes ut som eksterne dupper. Her finnes det undervannskamera pris på noen få hundrelapper og oppover. Mange fiskere velger å benytte seg av actionkameraer, spesielt gjelder dette for laksefiskere som gjerne vil vise frem hobbyen sin eller forevige fangsten av den virkelige ruggen. Da kan man klare seg med et gopro undervannskamera, som plasseres mellom elvesteinene og fanger opp aktiviteten der. På flere av disse kameraene kan man benytte seg av selvutløsere som reagerer på bevegelse. Det gjør at du kan operere med flere kameraer samtidig, uten at du egentlig behøver å tenke på eksponering eller håndtering av kameraet. Det fikser seg selv. Ulempen med disse kameraene er at du ikke har noen fjernstyring eller kontakt med dem underveis. Det betyr at du faktisk ikke vet hva du har fanget av bilder før du tar opp kameraet. På den måten blir det mer å regne som et viltkamera.

De mest vanlige undervannskameraene er uten tvil de vanntette actionkameraene. Disse kjennetegnes ved at de er ekstremt robuste og tåler både slag, vann og generelt veldig røff behandling. Slike kameraer benyttes av verdens fremste fjellklatrere, ekstremsportutøvere og seilere. Deres første fortrinn er at de er kompakte og solide. Kamerahuset kan festes nesten hvor som helst, sågar på hjelmer eller hodeplagg og gi førstepersons perspektiver. Det finnes også et rikt utvalg av tilleggsutstyr, festeanordninger, reservebatterier og selfiestenger. Der disse actionkameraene har en tendens til å svikte er på batterikapasitet. Normalt er ikke batteriene holdbare i mer enn 20-30 minutter. For en kort dykketur kan det være tilstrekkelig, men dersom du ønsker å dokumentere en dag med seiling vil dette ikke være tilstrekkelig i det hele tatt. Da må du gjerne ha med flere batterier og hele tiden arbeide med å skifte batterier. Dette gjelder da i hovedsak ved bruk av videofunksjoner. Dersom du skal ta stillbilder vil batteriene kunne være tilstrekkelig sterke til å holde en dag, i alle fall om du benytter flere kameraer.

Ved kjøp av et undervannskamera er det viktig å definere hva du skal bruke det til. Det er stor forskjell på et kamera som skal henge på magen mens du fisker og et kamera som konstant skal være nedsenket i vann. I mange tilfeller klarer man seg godt med et kamera som tåler vannsprut, men som ikke er beregnet på å fotografere under vann i lengre tid. Disse sprutsikre kameraene er selvsagt langt billigere enn de mer avanserte som kan brukes i timevis under havoverflaten. Kameraprodusentene oppgir gjerne hvor mange meter du kan gå under vann. Dette er i beste fall veiledende opplysninger og dersom du er på jakt etter et dykkerkamera, så bør du velge et kamera som overoppfyller kravene dine med god margin. Det er kjedelig å kjøpe seg et kamera som tåler fem meter under vann, hvis du har lyst til å gå ti meter ned. Da er det bedre å kjøpe et litt mer robust og vannsterkt kamera som også kan brukes nærmere vannoverflaten. Et viktig element her er at kameraer som er beregnet for bruk på dypere vann, vil ha bedre lysbrytning enn enklere kameraer.

Svakhetene på undervannskameraer, spesielt i den nedre del av prisgrensen, er luker og pakninger. Siden de fleste kameraene er utstyrt med utskiftbare batterier, ladeporter og minnekortspor er det viktig å sikre at disse faktisk er vanntette. Flere av de rimeligste produsentene lover nok en del mer enn de kan holde på dette området. En vanntett batteriluke er avhengig av at det er solide og tette pakninger rundt hele luken. Ladeporter er et skjørt punkt som ofte bare dekkes av en gummipropp. Denne må sitte så dypt at det ikke er mulig for vann å trenge inn gjennom pakningen. Både batteriluker, minnekortspor og ladeporter kan ruste og ødelegge kameraet på innsiden dersom det ikke holdes tett. Derfor er det også viktig at kameraet får tørke ut skikkelig etter bruk. Gjerne skylling av kamerahuset, med lukkede luker og spor i springvann etter bruk i saltvann. Salt korroderer og vil over tid slite ned kameraet, uansett hvor godt laget det er.

Foruten actionkameraene som tåler vann har det også dukket opp en rekke kompaktkameraer som er vanntette i mer eller mindre grad. Disse kameraene har fordelen av at de gjerne er billige, men du får noe færre innstillingsmuligheter. Blant annet er kompaktkameraer kjent for å ha en utfordring når det gjelder lystilfang. Kompaktkameraer har fått mye kritikk opp gjennom årene, men det har faktisk skjedd en revolusjon innen dette produktspekteret. Dagens kompaktkameraer til bruk over vann har blitt svært gode og de fleste av dem forsvarer prisen sin godt. Til bruk under vann er det fortsatt en del forskjell mellom vantette kompaktkameraer og actionkameraer eller dedikerte undervannskameraer. Men den store fordelen for et kompaktkamera er selvsagt at det er veldig anvendelig og praktisk. De fleste modellene av kompakte vanntette kameraer kan brukes både over og under vann. Dette gjør kameratypen til den klart mest varierte og prisgunstige. Et kamera som Nikons Coolpix selges for rett under 3.000 kroner og er en god representant for denne produktkategorien.

Det som er ganske interessant med produktkategorien undervannskamera er at prisene er oppsiktsvekkende like, for alle delene av produktspekteret. Også kameraer med kabel koster gjerne rundt 3.000 kroner for alle delene. Actionkameraer er noe rimeligere, men det er ikke alle disse som kan benyttes under vann. GoPros rimeligste modeller koster rundt halvparten, altså 1.500 kroner. Men det finnes også andre fabrikanter som er langt billigere enn det. Det rimeligste vi har sett er kameraer som skal være vanntett ned til tre meter, til en pris på under 250 kroner. Dette er videokameraer med ganske dårlig oppløsning og ikke noe som kan anbefales som undervannskamera best i test. Dette er kameraer som er mest for lek og moro, kanskje noe barna kan ha det gøy med i vannkanten.

Men dersom du er på jakt etter et skikkelig undervannskamera bør du gå litt opp i pris. Som nevnt finnes det mye godt rundt 3.000 kroner. Det viktigste når du velger er å definere hva du skal bruke det til og samtidig forstå at det ikke er så enkelt å finne kameraer som dekker alle behov. Det er forskjell på kameraer som brukes over og under havoverflaten. I valget av kamera er det smart å tenke på at du gjerne kommer til å trenge en del ekstrautstyr. Finnes det batterier til kameraene, får du festeanordninger, hvor store minnekort er det plass til og så videre. En åpen standard for batterilading og overføring til pc-en er også smart å tenke på. Veldig proprietære løsninger binder deg for til det produktet du har kjøpt og legger føringer for hva du kan kjøpe for fremtiden. Derfor kan det være en stor fordel å velge et merke og en modell som mange andre også har tilgang til. Om produktet har større internasjonale brukergrupper er en stor fordel. Da blir det lettere å finne tips og råd.