Solkrem test 2024

Tidenes sommer er i ferd med å bli et historisk kapittel, men utover høsten og vinteren er det fortsatt behov for solkrem. Bare ikke glem å sjekke datostemplingen.

Sommeren 2020 vil gå inn i historien som en av de der behovet for solbeskyttelse var absolutt størst. Med gradestokken godt over 30 dager flere dager på rad og skyfri himmel var det risikosport å forlate huset uten å smøre seg inn.

Solkrem er et stoff som beskytter mot solbrenthet og UV-stråler. Dette er stråling som i verste fall kan påføre hudkreft. Bestandelen i solkrem er stoffer som filtrerer vekk UVA og UVB-stråler. Filtrene som fjerner UVA hindrer soleksemer og rynkedannelse, mens UVB-filtrene beskytter mot solbrenthet. Frem til 1938 inneholdt solkremene bare såkalte fysiske solfilter, som Zinkoksid eller titandioksid. Fortsatt benyttes det fysiske solfiltre i moderne solkremer, men det er også tilført andre stoffer. Med fysiske solfiltre mener vi stoffer som reflekterer solstrålene og sender dem tilbake. Motsatsen er kjemiske solfiltre som isteden absorberer strålingen. Solkrem best i test er ofte laget med en kombinasjon av de to teknologiene.

Solkremer kategoriseres etter hvor kraftig beskyttelse de gir, såkalt solfaktor eller SPF. SPF-verdien sier noe om styrken på solkremen og hvor mye UVB-stråling som stoppes. En solkrem med faktor 15 vil blokkere for 93 prosent av UVB-strålene, mens en faktor på 30 fjerner 96 prosent. Nummeret 15 og 30 kommer av den andelen med stråler som slipper gjennom kremen. Altså Faktor 15 slipper gjennom 1/15-del, mens en faktor 30 slipper gjennom 1/30-del. Dette er kanskje litt komplisert å forholde seg til, men mer folkelig forteller solkremens effekt eller faktor hvor mye lenger du kan være i solen. Eksempelvis vil en solfaktor 10 bety at du kan være ti ganger så lenge i solen som om du ikke hadde noen solkrem, uten å bli solbrent. En faktor 30 gir deg tre ganger så lang «utetid» som en solfaktor 10.

Hvor kraftig solkrem du skal benytte vil avhenge av fargepigmentene i kroppen, samt hvor sterk solen er. Generelt er det slik at personer som er lyse i huden vil trenge en kraftigere solkrem enn personer som er mørke i huden. Det skyldes at en mørkere hud har tettere med fargepigmenter og derfor trenger ikke solstrålene så godt inn, som på en lysere hud. I en solkremtest vil man gjerne dele hudfarger inn i seks forskjellige nivåer, der nivå en er blek og nivå seks er mørk brun til sort.

Hvor du ender på skalaen vil bety mye for valget av solkrem. I en test av solkrem er det avgjørende at man er ærlig med seg selv og heller velger en faktor som er noe høyere enn du strengt tatt trenger, fremfor en faktor som er lavere enn det du bør ha. Det er all mulig grunn til å ta solbrenthet mer på alvor enn vi kanskje har gjort, da det er påvist at solbrenthet dramatisk øker faren for hudkreft.

Men selv om solkremen i utgangspunktet avgjøres av hudtype er det også en rekke andre forhold som spiller inn. Solstyrke er det første man må tenke på. Jo kraftigere sol, jo sterkere faktor er nødvendig. Dette med solstyrke kan være litt vanskelig å forstå. Det finnes jo ingen enkel måte å måle dette på. Men litt forenklet kan vi si at det handler om avstand til sola. Dette betyr at vi her oppe i Norge har svakere sol enn det er rundt Ekvator. Derfor er det større fare for å bli solbrent når du er på ferie i «Syden» enn det er når du ligger på stranda i Nord-Norge. Men også der er det viktig å beskytte seg. Sola er lunefull når det gjelder stråling og selv om det ikke oppleves som varmt, så kan sola steke kraftig. Dette gjelder ikke minst dersom du oppholder deg på eller ved sjøen. Du har sikkert opplevd at sola virker som den tar kraftigere på stranda enn hjemme i hagen. Det er fordi det salte havet nærmest fungerer som et reflekterende speil og sender solstrålene forsterket tilbake mot deg. Dette er grunnen til at seilere og båtfolk alltid må huske på å smøre seg godt og gjerne gå opp litt ekstra i faktor.

Det samme gjelder for personer som befinner seg på fjellet. Men da er det høyde og tynnere luft som er hovedårsaken til at sola «tar» bedre enn lavere i landet. Selv på vinteren vil man oppleve at solas effekt er kraftigere på fjellet enn i lavlandet. Derfor må personer som går på ski eller står alpint alltid sikre seg med den beste solkrem før de legger ut på tur.

Hvor kraftig solkrem du skal velge vil med andre ord avhenge av flere faktorer. Kreftforeningens anbefaling går ut på at du i Norge bør benytte minst solfaktor 15, mens minimum bør være 30 i mer solrike land. Dersom du planlegger å tilbringe det meste av sydenferien på stranda, kan det være lurt å kjøpe med seg en solfaktor 50 for å benytte, i alle fall de første dagene til huden har fått litt grunnfarge og vendt seg til å være i solen.

I tillegg til valg av faktor er det også viktig å påføre nok solkrem test. Den oppgitte solbeskyttelsen avhenger nemlig av at det er brukt tilstrekkelig mengde med solkrem. Ifølge Folkehelseinstituttet trenger et voksent menneske minst 45 milliliter med krem for å få en tilfredsstillende solbeskyttelse på kroppen. Ved å benytte halvparten så reduseres eksempelvis effekten med to tredeler. Med andre ord faller solfaktor 15 til solfaktor 5 dersom du er gjerrig på kremen! Det er såpass oppsiktsvekkende reduksjon at det utgjør en dramatisk forskjell.

Solkremen vil svekkes over tid og det er derfor viktig at den påføres jevnlig. Anbefalingen fra ekspertene er at det legges et nytt komplett lag hver annen time. Dersom det er veldig varm og man svetter mye, så bør det legges på nytt lag enda oftere. Det samme gjelder dersom man bader eller tørker seg. Det finnes god økologisk solkrem som skal tåle vann, men det er likevel nødvendig å ettersmøre med jevne mellomrom. Er man flere sammen er det lurt å se litt etter hverandre om det begynner å vise tegn til solbrenthet. I så fall kan en liten pause, med skjorte eller genser være å anbefale. Sammen er det også enklere å få påført solkrem til steder som er vanskelig tilgjengelig, som for eksempel rygg og nakke.

Like viktig som å bruke nok solkrem er det at man ikke bruker for mye. Det er ikke meningen at solkremen skal ligge som et tykt lag utenpå huden. Den skal smøres som et tynt lagt som huden kan absorbere. Dersom huden ikke klarer å ta opp i seg solkremen, blir den liggende på utsiden og koke. Det kan i verste fall innebære brannskader og store smerter. Derfor er det viktig at man tørker av overflødig solkrem og sørger for at laget er jevnt og pent. En måte å gjøre dette på er å benytte et lagt med såkalt sololje på utsiden av solkremen. Dette er en olje som ikke har noen beskyttende virkning, men som skal bidra til å gjøre brunfargen bedre. Og tross alt er det vel det som er grunnen til at vi oppholder oss i solen i utgangspunktet. Jakten på den perfekte brunfargen pågår gjerne hele sommeren. Og da kan det jo være greit å hjelpe litt til med en nøtteolje eller lignende. Gratis på kjøpet får du også fjernet den overflødige solkremen som kan påføre skader.

Selv om det er UVB-beskyttelsen som hindrer solbrenthet har test av solkrem vist at det er viktig å ha en krem som også beskytter mot UVA-stråler. Dette skyldes at også UVA-strålene er med på å øke faren for å utvikle hudkreft. Regler fra EU sier nå at UVA-beskyttelsen i solkrem skal være minst en tredel av UVB-beskyttelsen. Det betyr at en faktor 30-solkrem skal ha faktor 10 UVA-beskytelse.

Solkrem har de senere årene utviklet seg voldsomt. Mye av grunnen til at vi nordmenn har vært dårlige til å bruke kremen har vært at den lenge var direkte ubehagelig og klissete å påføre. Kremene har hatt en tendens til å være svært tykke og du sitter igjen med en følelse av at den aldri går av. Dette i kombinasjon med at de færreste har ansett soleffekten i Norge for å være spesielt skummel, har gjort at vi har vært blant Europas dårligste til å bruke solkremer. Det er det ikke lenger noen god grunn til. Moderne solkremer, som P20 solkrem, er svært lett å påføre og føles behagelig mot huden. En slik krem eller spray gjør at du ikke føler at hele kroppen er innsmurt i et udelikat lag av gjørme, slik eldre solkremtyper ofte gjorde. Solkrem-sprayer har også redusert ubehaget betraktelig. Dette er solkremer som påføres ved å spraye den rett på kroppen. Et tynt lag med solbeskyttelse kan så smøres videre utover kroppen og den tørker på bare noen minutter. Dermed slipper du at kremen kleber seg til skjorter, shortser eller praktisk talt alt du skal ta i.

I utgangspunktet er det slik at jo høyere solfaktor, jo tykkere er kremen. Dette er det jo en viss logikk i, men dessverre medfører det ofte at man velger en krem som er svakere enn det som egentlig burde vært benyttet. Trøsten er at de tykkeste og kraftigste kremene ikke behøver å brukes hele tiden. Dersom du er i syden på ferie kan du for eksempel bruke faktor 50 de første to dagene og gradvis redusere faktoren til 30. Det gjøres ved å ettersmøre med faktor 30 mot slutten av dagen, istedenfor å bruke faktor 50 hele tiden. Når solen står på sitt sterkeste er det dog lurt å gå opp til en kraftigere faktor igjen. Solkremen skal først og fremst sørge for at du ikke blir solbrent og opplever ubehag. For de færreste er hudkreft-faren noe man bruker tid til å tenke på under ferien, men det er fryktelig kjedelig om superferien skulle bli ødelagt av at du må ligge innendørs på grunn av solforbrenning. Det er fryktelig ubehagelig å være solbrent og du vil mye heller bruke litt ekstra tid på å påføre litt tykk solkrem enn å ligge urørlig i senga fordi det svir om du snur deg.

Moderne solkrem kommer altså både som krem, gele og spray. Hva du skal velge er helt og holdent et personlig valg. De senere årene har sprayen blitt svært populær, fordi den er veldig enkel å påføre og føles mer behagelig. Dette kom spesielt godt til syne under test solkrem barn. Barn kan være svært sta og vanskelige å få til å godta tykke solkremer som må smøres inn møysommelig.

Derfor begynte produsentene å lage solkremer i form av sprayer. Dette er kanskje den absolutt enkleste og mest behagelige påføringsformen. Sprayen er tyntflytende og selve påføringsprosessen er både rask og komfortabel. Solsprayer gjør seg best i lave til middels faktorer. Sprayer med faktor 50 er gjerne vanskelig å oppdrive, fordi væsken blir så tyktflytende at den er vanskelig å påføre som en spray.

Men da finnes det også gelevarianter. Dette er en slags mellomting, men har gjerne en litt kjølende effekt også. Solgeleer har lenge vært populære som såkalt etterbehandlinger. Det betyr et stoff som du påfører kroppen når du kommer tilbake fra stranden. Hensikten er å unngå at huden tørker ut, lindrer solbrenthet og bevarer bruningseffekten bedre. Geleer finnes også som rene nedkjølingsprodukter som skal lindre allerede begynnende solbrenthet.

Som nevnt ble sprayene laget for å gjøre det lettere for foreldre å smøre solkrem på vrange unger. Her har det nok vært syndet mye opp gjennom årene. Foreldrenes tålmodighet settes stadig på prøve av barn som nekter å stå stille lenge nok til at solkremen tørker. Og det kan man jo godt forstå når man en sjelden gang kan leke på stranda. Men nettopp barn og især de minste er svært viktig å beskytte mot solen. Barn har tynnere hud enn voksne og blir lettere solbrent. I tillegg er barna gjerne mer i aktivitet på stranda og har vanskeligere for å beskytte seg under en parasoll eller ved å ta på klær. Husk også solkrem baby, dersom du har spebarn. Babyer bør i utgangspunktet ikke utsettes for så mye sol, men hvis det passes på at de får rikelig med solkrem, med høy faktor, går det fint å tilbringe en dag på stranda. Det finnes egne best i test solkrem barn på markedet. Dette er solkremer som er skreddersydd for å brukes på barns tynne og utsatte hud. Dersom du ikke har forsøkt sprayene, så er det sterkt å anbefale. Du vil bli overrasket over hvor mye lettere det er å få arvingene til å tåle å få påført litt solkrem.

Det finnes også egne solkrem til ansikt. Dette kan være noe å tenke på hvis du sliter med at solkremen ofte renner og skaper ubehag. Solkrem test viser ofte at kremen renner ned i øynene og forårsaker en kraftig kløe. Den vanlige og naturlige måten å håndtere det på er å gni seg i øynene, med den konsekvens at kremen trenger enda dypere inn og gjør enda mer ubehag. Derfor kan det være verdt å test solkrem ansikt, som er skreddersydd for å påføres ansiktet. Disse kremene har gjerne en noe høyere faktor, fordi ansiktet gjerne eksponeres for sol over lenger tid enn krem brukt på kroppen. Korres solkrem har en serie med spraykremer som er beregnet for bruk i ansiktet og andre utsatte steder. Kremen er svært lett påførbar og holder lenge.

Korres solkrem er basert på yoghurt, noe som gjør at den øker vannbeholdningen i det øverste hudlaget. Yoghurt inneholder naturlig laktose, proteiner og mineraler som bidrar til å smøre og fuktig gjøre kroppen, samtidig som kremens øvrige innhold holder de skadelige solstrålene under kontroll. Også mange andre produsenter har i lang tid benyttet yoghurt som en bestanddel i solkremene sine.

En slik solkrem koster om lag 150 kroner for en flaske. Det er med andre ord ikke spesielt billig solkrem. Normalt ligger prisen for en solkremflaske fra 80 til 100 kroner, litt avhengig av aktuelle solkrem tilbud. Og her er det på tide med en stor advarsel. Ikke la deg lokke av forhandlere som lover best i test solkrem til kvantumsrabatt og lave priser. Solkrem er ferskvare og må ikke benyttes etter at datoen er gått ut. De færreste er klar over at solkremen mister sin effekt over tid og finner derfor gjerne frem restene av kremen fra i fjor, når den første sommerdagen åpenbarer seg. Men Det er en fryktelig dårlig idé. Som nevnt over inneholder solkremer stoffer som skal blokkere for stråling. Denne blokkeringen svekkes gradvis og en ett år gammel solkrem er i praksis verdiløs som solbeskyttelse.

I verste fall kan bruk av gammel solkrem være farlig. Det ene er at du lures til å tro at kremen har noen effekt og derfor gjerne oppholder deg i sola like lenge som en fersk krem skal beskytte. I praksis er du da ubeskyttet. En annen ting er at en slik krem, uten beskyttelsesvirkning snarere kan gi det motsatte resultatet. Du blir altså mer utsatt for å bli solbrent enn det du ville vært uten solkrem i det hele tatt.

Her har produsentene ikke vært flinke nok til å advare mot bruk av gammel krem. Også forhandlerne har sviktet i informasjon på dette området og det er først de senere årene at det er satt fokus på farligheten av å benytte gammel solkrem.

Krav fra EU sier at solkremer skal være holdbare i inntil 12 måneder etter at flasken er åpnet. Holdbarheten vil avhenge av hvordan kremen er oppbevart. Dersom den har ligget i en frossen utebod eller i en varm bakrute på bilen er den egentlig bare å kaste med en gang du finner den. En solkrem som har stått temperert og tørt i et kosmetikkskap i en normalt oppvarmet bolig vil derimot kunne klare seg langt bedre. Det viktige er at den ikke er oppbevart lyssterkt, fuktig og for varmt eller kaldt. Store svingninger i temperatur er heller ikke å anbefale. Derfor er det lurt å fjerne solkremen fra hytta, dersom du ikke sørger for at det er en ganske jevn temperatur der.

Noe av det man oppdager først er at solkremens konsistens endrer seg. En gammel og utslitt krem blir gjerne litt stiv og klumpete. Det er et åpenbart tegn på at du bør investere i en ny solkrem. Slike kremer er nemlig vanskelig å få til å gi et godt dekke, uavhengig av hvor gammel kremen er.

Noe som også er viktig å huske på er at forhandlerne i noen tilfeller kan selge gamle kremer. Det gjelder spesielt hos sesongforhandlere. Dersom de hadde igjen et lager fra i fjor, kan det godt tenkes at de forsøker seg på å selge fjorårets krem og da gjerne slenger på et tilbud. Det skal du være forsiktig med. Sjekk alltid datostemplingen på tuben før du tar den i bruk eller kjøper. En grei tommelfingerregel er å starte hver sesong med en ny solkrem. Som tidligere nevnt koster ikke en god solkrem mer enn rundt 100 kroner og det er penger du bør ta deg råd til å legge inn i løpet av året. Hver vår kommer alle de store mediehusene med solkrem test og forteller om nyhetene i markedet. Da kan det være verdt å kikke litt ekstra og se om det er noe du bør hive deg på. I tillegg til at solkremene blir svakere over tid, så blir reseptene som produsentene benytter stadig bedre og mer behagelig. Dermed oppnår du også at neste års solkrem faktisk er bedre og dekker bedre enn den du kjøpte før strandsesongen startet i år.

Hvilken av de mange hundre forskjellige merkene du velger er strengt tatt ikke så viktig. Det viktigste er å finne en solkrem som passer godt til din hudtype og som oppleves behagelig å påføre og gå med. TV-reklamene er laget for å selge produkter, men tar sjelden individuelle hensyn. Derfor skal du ikke la deg lokke til å kjøpe noe som kanskje ikke passer for deg.