Produkteksperter.no deltar i Amazon EU sitt affiliate program, et affiliate program som gjør det mulig for nettsider å tjene en annonse provisjon ved å annonsere og gi lenker til Amazons nettsider. Vi samarbeider også med andre affiliate programmer med mål om å drive trafikk til andre nettsider og tjene penger på annonseinntekter og annonseringslenker.
Øreplugger test 2024
Hodetelefoner (eller øreplugger) er et par små høyttalere som bæres på eller rundt hodet over brukerens ører. De er elektroakustiske transdusere, som konverterer et elektrisk signal til en tilsvarende lyd. Hodetelefoner lar en enkelt bruker lytte til en lydkilde privat, i motsetning til en høyttaler, som sender lyd ut i friluft for alle som hører i nærheten. Hodetelefoner er også kjent som øretelefoner, øretelefoner eller, alt i alt, bokser. Sirkulære og supraurale hodetelefoner bruker et bånd over toppen av hodet for å holde høyttalerne på plass. Den andre typen, kjent som øretelefoner eller øretelefoner består av individuelle enheter som plugger inn i brukerens ørekanal. I forbindelse med telekommunikasjon er et hodetelefon en kombinasjon av hodetelefon og mikrofon. Bluetooth ørepropper er blitt veldig populært. Hodetelefoner kobles til en signalkilde, for eksempel lydforsterker, radio, CD-spiller, bærbar mediespiller, mobiltelefon, videospillkonsoll eller elektronisk musikkinstrument, enten direkte ved hjelp av en ledning eller ved bruk av trådløs teknologi som Bluetooth, DECT eller FM radio. De første hodetelefonene ble utviklet på slutten av 1800-tallet for bruk av telefonoperatører, for å holde hendene fri. I utgangspunktet var lydkvaliteten middelmådig og et skritt fremover var oppfinnelsen av høykvalitets hodetelefoner. Husk å sjekk ut vår ørepropper test, hvor du blant annet finner iphone ørepropper.
HVORFOR SKAL MAN STOLE PÅ OSS?
Målet vårt er å gi deg det aller beste produktet på markedet! Derfor jobber teamet vårt hardt med å gjøre grundige undersøkelser før de publiserer de beste produktene. Les mer For å beholde 100% objektivitet godtar vi aldri penger, produkter eller andre betalingsmåter for analysen vår!
INNHOLDSOPPDATERINGER
For at du skal få den beste shoppingopplevelsen på nett, sørger vi for å sjekke og etterse produktene og prisene våre slik at du kan velge alternativet med høyest kvalitet. Du kan stole på valgene våre.
Hodetelefoner er laget i en rekke forskjellige lydgjengivelseskvalitetsegenskaper. Hodetelefoner designet for telefonbruk kan vanligvis ikke gjengi lyd med høy troskap av dyre enheter designet for musikk lytter av lydfiler. Hodetelefoner som bruker kabler, har vanligvis enten en 1/4 tommers (6,35 mm) eller 1/8 tommers (3,5 mm) telefonkontakt for å koble hodetelefonene til lydkilden. Noen stereo ørepropper er trådløse, ved hjelp av Bluetooth-tilkobling for å overføre lydsignalet med radiobølger fra kildeenheter som mobiltelefoner og digitale spillere. På grunn av spredning av trådløse enheter de senere årene blir hodetelefoner i økende grad brukt av folk på offentlige steder som fortau, matbutikker og offentlig transport. Finn de beste i vår øreplugger test. Hodetelefoner brukes også av folk i ulike faglige sammenhenger, for eksempel lydingeniører blander lyd til live konserter eller lydopptak og DJ-er, som bruker hodetelefoner til å cue opp neste sang uten å høre på publikum, flypiloter og call center-ansatte. De sistnevnte to typer ansatte bruker hodetelefoner med en integrert mikrofon. Før du kjøper bør du sjekke vår test trådløse ørepropper.
Hodetelefoner stammer fra telefonmottakerens ørestykke, og var den eneste måten å lytte til elektriske lydsignaler før forsterkere ble utviklet. Det første virkelig vellykkede settet ble utviklet i 1910 av Nathaniel Baldwin, som lagde dem for hånd i sitt kjøkken og solgte dem til USAs flåte. Før man velger å kjøpe, er det alltid viktig å sjekke test ørepropper.
Disse tidlige hodetelefonene brukte flyttbare jerndrivere, med enten enkeltstående eller balansert armaturer. De vanlige stemmespolene med single-ended type viklet rundt polene til en permanent magnet, som var plassert nær en fleksibel stålmembran. Lyden strøm gjennom spolene varierte magnetens magnetfelt, utøver en varierende kraft på membranen, forårsaker at den vibrerer, og skaper lydbølger. Ørepropper brukes i dag til mye, men ørepropper musikk er mest vanlig. Kravet på høy følsomhet medførte at ingen dempning ble brukt, så frekvensresponsen av membranen hadde store topper på grunn av resonans, noe som resulterte i dårlig lydkvalitet. Disse tidlige modellene manglet polstring, og var ofte ubehagelige å bruke i lange perioder. Deres impedans varierte; hodetelefoner som brukes i telegraf og telefonarbeid hadde en impedans på 75 ohm. De som ble brukt med tidlig trådløs radio, hadde flere svinger av finere ledninger for å øke følsomheten. Impedansen på 1000 til 2000 ohm var vanlig, som passet både krystallsett og triodemottakere. Noen svært følsomme hodetelefoner, som de som ble produsert av Brandes rundt 1919, ble ofte brukt til tidlig radioarbeid. Trådløse ørepropper trening er viktig for de som er mer aktive.
I tidlige drevne radioer var hodetelefonen en del av vakuumrørets platekrets og hadde farlige spenninger. Det var normalt koblet direkte til den positive høyspennings batteriterminalen, og den andre batteriterminalen var sikkert jordet. Vi har funnet de beste ørepropper, sjekk dem ut i dag. Bruken av bare elektriske tilkoblinger medførte at brukerne kunne bli sjokkert hvis de berørte de bare hodetelefonforbindelsene mens du justerte et ubehagelig headset.
I 1958 produserte John C. Koss, en audiophile og jazzmusiker fra Milwaukee, de første stereohodetelefonene. Tidligere ble hodetelefoner bare brukt av de amerikanske marine-, telefon- og radiooperatørene, og enkeltpersoner i lignende næringer. De beste trådløse ørepropper finner du i vår test.
Mindre ørepropper av øreproppstypen, som koblet til brukerens ørekanal, ble først utviklet for høreapparater. De ble mye brukt med transistorradioer, som kommersielt dukket opp i 1954 med innføringen av Regency TR-1. Den mest populære lydenheten i historien, endret transistorradioen lyttevaner, slik at folk lyttet til radio hvor som helst. Øreproppen bruker enten en flyttbar jerndriver eller en piezoelektrisk krystall for å produsere lyd. 3.5 mm radio- og telefonkontakten, som er den mest brukte i bærbar applikasjon i dag, har blitt brukt siden Sony EFM-117J transistorradio, som ble utgitt i 1964. Dens popularitet ble forsterket med sin bruk på Walkman bærbare båndspilleren i 1979.
Hvorfor kjøpe øreplugger?
Hodetelefoner kan brukes med stasjonære CD- og DVD-spillere, hjemmekino, personlige datamaskiner eller bærbare enheter (for eksempel digital lydspiller / MP3-spiller, mobiltelefon). Trådløse hodetelefoner er ikke koblet til kilden med en kabel. I stedet mottar de et radio- eller infrarødt signal som er kodet ved hjelp av en radio- eller infrarød overføringslink, for eksempel FM, Bluetooth eller Wi-Fi. Disse er drevne mottakersystemer, hvorav hodetelefonen bare er en komponent. Trådløse hodetelefoner brukes med hendelser som Silent Disco eller Silent Gig.
I den profesjonelle lydsektoren brukes hodetelefoner i live-situasjoner av diskjockeys med DJ-mixer og lydingeniører for overvåkning av signalkilder. I radiostudioer bruker DJs et par hodetelefoner når de snakker med mikrofonen mens høyttalerne er slått av for å eliminere akustisk tilbakemelding mens de overvåker sin egen stemme. I studioopptak, bruker musikere og sangere hodetelefoner til å spille eller synge sammen til et backing-spor eller band. I militære applikasjoner overvåkes lydsignaler fra mange varianter ved bruk av hodetelefoner.
Kablede hodetelefoner er koblet til en lydkilde med en kabel. De vanligste kontaktene er 6,35 mm (¼ “) og 3,5 mm telefonkontakter. Den større 6.35 mm kontakten er vanlig på fast sted hjemme eller profesjonelt utstyr. Sjekk ut vår test trådløse øreplugger. 3,5 mm-kontakten forblir den mest brukte kontakten for bærbar applikasjon i dag. Adaptere er tilgjengelige for konvertering mellom 6,35 mm og 3,5 mm enheter.
Hodetelefoner er tilgjengelige med lav eller høy impedans (vanligvis målt ved 1 kHz). Lavimpedans hodetelefoner er i området 16 til 32 ohm og høyimpedans hodetelefoner er omtrent 100-600 ohm. Da impedansen til et par hodetelefoner øker, er det nødvendig med mer spenning (ved en gitt strøm) for å kjøre den, og hodetelefonens lydstyrke for en gitt spenning reduseres. I de siste årene har impedansen til nyere hodetelefoner generelt blitt redusert for å imøtekomme lavere spenninger tilgjengelig på batteridrevet CMOS-basert bærbar elektronikk. Dette har resultert i hodetelefoner som kan drives mer effektivt av batteridrevet elektronikk. Følgelig er nyere forsterkere basert på konstruksjoner med relativt lav utgangsimpedans. Trådløs ørepropper blir bare mer og mer vanlig.
Impedansen av hodetelefoner er bekymret på grunn av utgangsbegrensningene til forsterkerne. Et moderne par hodetelefoner drives av en forsterker, med lavere impedans hodetelefoner som gir større belastning. Forsterkere er ikke ideelle; de har også litt utgangsimpedans som begrenser mengden strøm de kan gi. For å sikre en jevn frekvensrespons, tilstrekkelig dempningsfaktor og uforstyrret lyd, bør en forsterker ha en utgangsimpedans mindre enn 1/8 den av hodetelefonene den kjører (og ideelt sett, så lavt som mulig). Hvis utgangsimpedansen er stor sammenlignet med impedansen til hodetelefonene, er det betydelig høyere forvrengning. Derfor har lavere impedans hodetelefoner en tendens til å være høyere og mer effektiv, men krever også en bedre forsterker. Høyere impedans hodetelefoner er mer tolerante for forsterkerbegrensninger, men produserer mindre volum for et gitt utgangsnivå.
Historisk hadde mange hodetelefoner relativt høy impedans, ofte over 500 ohm, slik at de kunne fungere godt med høyimpedansrørforsterkere. I motsetning kan moderne transistorforsterkere ha svært lav utgangsimpedans, noe som muliggjør lavere impedans hodetelefoner. Dessverre betyr dette at eldre lydforsterkere eller stereoanlegg ofte produserer dårlig kvalitet på noen moderne, lavimpedans hodetelefoner. I dette tilfellet kan en ekstern hodetelefonforsterker være gunstig. Før du kjøper må du sjekke ut vår test øreplugger og test av trådløse ørepropper.
Følsomhet er et mål på hvor effektivt et ørestykke omdanner et innkommende elektrisk signal til en hørbar lyd. Det angir dermed hvor høyt hodetelefonene er for et gitt elektrisk drevnivå. Det kan måles i desibel lydtrykknivå per milliwatt (dB (SPL) / mW) eller desibel av lydtrykksnivå per volt (dB (SPL) / V). Dessverre er begge definisjonene mye brukt, ofte utveksling. Siden utgangsspenningen (men ikke strøm) av en hodetelefonforsterker er i hovedsak konstant for de fleste vanlige hodetelefoner, er dB / mW ofte mer nyttig dersom den konverteres til dB / V ved hjelp av Ohms lov.
Alternativt kan elektroniske kalkulatorer brukes. Når følsomheten per volt er kjent, kan maksimalt volum for et par hodetelefoner enkelt beregnes ut fra maksimal forsterkers utgangsspenning. For eksempel, for en hodetelefon med følsomhet på 100 dB (SPL) / V, gir en forsterker med en utgang på 1 RMS-spenning (RMS) en maksimal volum på 100 dB.
Parring av høy følsomhet-hodetelefoner med strømforsterkere kan produsere farlig høye volumer og skade hodetelefoner. Det maksimale lydtrykksnivået er et spørsmål om preferanse, med enkelte kilder som ikke anbefaler høyere enn 110 til 120 dB. I motsetning til dette anbefaler den amerikanske sikkerhets- og helsedirektoratet et gjennomsnittlig SPL på ikke mer enn 85 dB (A) for å unngå langvarig hørselstap, mens EUs standard EN 50332-1: 2013 anbefaler at volum over 85 dB (A ) inkluderer en advarsel, med et absolutt maksimumsvolum (definert ved 40-4000 Hz støy) på ikke mer enn 100 dB for å unngå utilsiktet hørselsskade. Ved bruk av denne standarden skal hodetelefoner med følsomhet på 90, 100 og 110 dB (SPL) / V drives av en forsterker som ikke har mer enn 3.162, 1.0 og 0.3162 RMS volt ved maksimal voluminnstilling for å redusere risikoen for hørselsskader .
Hodetelefonens følsomhet er vanligvis mellom 80 og 125 dB / mW og måles vanligvis ved 1 kHz.
Sirkulære hodetelefoner (noen ganger kalt hodetelefoner med full størrelse eller overhodetelefoner) har sirkulære eller ellipside øreputer som omfatter ørene. Fordi disse hodetelefonene helt omslutter øret, kan circumaural hodetelefoner utformes for å forsegle seg helt mot hodet for å dempe ekstern støy. På grunn av deres størrelse kan perifere hodetelefoner være tunge, og det er noen sett som veier over 500 gram (1 lb). Ergonomisk hodebånd og øreplugg design er nødvendig for å redusere ubehag som følge av vekt. Disse blir ofte brukt av trommeslagere i opptak.
Supra-hodetelefoner eller øretelefoner har pads som presser mot ørene, heller enn rundt dem. De ble samlet med personlige stereoanlegg i løpet av 1980-tallet. Denne typen hodetelefoner har vanligvis en tendens til å være mindre og lettere enn perifere hodetelefoner, noe som resulterer i mindre demping av utvendig støy. Supraural hodetelefoner kan også føre til ubehag på grunn av trykket på øret i forhold til perifere hodetelefoner som sitter rundt øret. Komfort kan variere på grunn av ørekopmaterialet.
Både circumaural og supra-aural hodetelefoner kan endres differensiert av typen øretelefoner:
Hodetelefoner med åpen tilbakekopling har ørepinne på baksiden. Dette lekker mer lyd ut av hodetelefonen, og lader også mer omgivende lyder inn i hodetelefonen, men gir en mer naturlig eller høyttalerliknende lyd, på grunn av at lydene fra omgivelsene er inkludert.
Lukkede (eller forseglede) stiler har stengt baksiden av øreknappene. De blokkerer vanligvis noe av den omgivende støyen. Lukkede hodetelefoner kan vanligvis produsere sterkere lave frekvenser enn åpne hodetelefoner.
Semi-åpne hodetelefoner, har et design som kan betraktes som et kompromiss mellom hodetelefoner med hodetelefon og lukkede hodetelefoner. Noen (hvem?) Mener ordet “semi-open” er rent der for markedsføringsformål. Det er ingen nøyaktig definisjon for begrepet halvåpent hodetelefon. Når tilbaketrukket tilnærming ikke har noe tiltak for å blokkere lyd på ytre side av membranen, og tilbakelent tilnærming har virkelig et lukket kammer på ytre side av membranen, kan en halvåpent hodetelefon ha et kammer til delvis blokkere lyd mens du lar noen høres gjennom åpninger eller ventilasjoner.
Hodetelefoner er svært små hodetelefoner som er montert direkte i ytre øret, men vender ikke inn i øregangen. Hodetelefoner er bærbare og praktiske, men mange anser dem ubehagelige. De gir neppe noen akustisk isolasjon og lar rom for omgivende støy sive inn; Brukerne kan skru opp volumet farlig høyt for å kompensere, med risiko for å forårsake hørselstap. På den annen side lar de brukeren være bedre kjent med omgivelsene. Siden de første dagene av transistorradio har øretelefoner ofte blitt buntet med personlige musikk-enheter. De selges til tider med skumputer for komfort.
Hodetelefoner i øret, også kjent som øretelefoner eller kanaltelefoner, er små hodetelefoner med tilsvarende overførbarhet til øretelefoner som settes inn i øregangen selv. IEM er hodetelefoner av høyere kvalitet, og brukes av lydingeniører og musikere samt lydfiler.
De ytre skallene i øret-hodetelefoner består av en rekke materialer, for eksempel plast, aluminium, keramikk og andre metalllegeringer. Fordi hodetelefoner i øret kobler seg til ørekanalen, kan de være utsatt for å skyve ut, og de blokkerer mye miljøstøy. Mangel på lyd fra miljøet kan være et problem når lyden er nødvendig for sikkerhet eller andre grunner, som når du går, kjører eller kjører i nærheten eller i kjøretøystrafikk.
Generiske eller tilpassede øretkanalplugger er laget av silikongummi, elastomer eller skum. Egendefinerte i-øret hodetelefoner bruker støpegods av ørekanalen for å lage tilpassede støpsler som gir ekstra komfort og støyisolering. Best i test ørepropper er alltid viktige å sjekke ut.
Et hodetelefon er en hodetelefon kombinert med en mikrofon. Hodesett gir tilsvarende funksjonalitet til et telefonhåndsett med håndfri drift. Blant programmer for hodetelefoner, i tillegg til telefonbruk, er luftfart, teater- eller fjernsynstudio intercom-systemer og konsoll eller PC-spill. Hodesettene er laget med enten et ørestykke (mono) eller et dobbelt ørestykke (mono til begge ører eller stereo). Mikrofonarmen til hodetelefoner er enten en ekstern mikrofontype der mikrofonen holdes foran brukerens munn, eller en stikkontakttype der mikrofonen er plassert i ørestykket og talen når den med et hulrør. Sjekk ut vår test av gode ørepropper.
Telefonhodetelefoner kobles til et fasttelefonanlegg. Et telefonhodesett fungerer ved å bytte ut håndsettet på en telefon. Hodesett for standardkablede telefoner er utstyrt med en standard 4P4C som vanligvis kalles en RJ-9-kontakt. Hodesettene er også tilgjengelig med 2,5 mm jackkontakter for mange DECT-telefoner og andre applikasjoner. Trådløse Bluetooth-hodetelefoner er tilgjengelige, og brukes ofte med mobiltelefoner. Hodetelefoner er mye brukt til telefonintensive jobber, særlig av call center arbeidere. De brukes også av alle som ønsker å holde telefonsamtaler med begge hender fri.
For eldre telefonmodeller er hodetelefonmikrofonens impedans forskjellig fra det originale håndsettet, som krever en telefonforsterker for telefonhodesettet. En telefonforsterker gir grunnleggende pinjustering som ligner på en telefonhodesettadapter, men den tilbyr også lydforsterkning for både mikrofonen og høyttalerne. De fleste modeller av telefonforsterkere tilbyr volumkontroll for høyttaler samt mikrofon, stumfunksjon og bytte mellom hodesett og håndsett. Telefonforsterkere drives av batterier eller vekselstrømsadaptere.
Er øreplugger det rette for deg?
Uønsket lyd fra miljøet kan reduseres ved å eliminere lyd fra øret ved passiv støyisolering, eller ofte i forbindelse med isolasjon ved aktiv støyavlysning.
Passiv støyisolering bruker i hovedsak øretelefonens kropp, enten over eller i øret, som en passiv ørepropp som bare blokkerer lyden. Hodetelefontypene som gir mest demping, er hodetelefoner med hodetelefoner og lukkede hodetelefoner, både circumaural og supraural. Hodetelefoner med åpen og ørepropp gir litt passiv støyisolasjon, men mye mindre enn de andre. Typisk tilbaketrukket hodetelefonblokk 8 til 12 dB, og i ørene hvor som helst fra 10 til 15 dB. Noen modeller har blitt spesielt utviklet for trommeslagere for å lette trommeslageren som overvåker den innspillte lyden, mens du reduserer lyden direkte fra trommene så mye som mulig. Slike hodetelefoner hevder å redusere omgivende støy med rundt 25 dB.
Aktive støyreduserende hodetelefoner bruker en mikrofon, forsterker og høyttaler til å hente opp, forsterke og spille omgivende støy i fasebrytende form; Dette til en viss grad avbryter uønsket lyd fra omgivelsene uten å påvirke ønsket lydkilde, som ikke plukkes opp og reverseres av mikrofonen. De krever en strømkilde, vanligvis et batteri, for å kjøre sin krets. Aktive støyreduserende hodetelefoner kan dempe omgivelsesstøy med 20 dB eller mer, men den aktive kretsen er hovedsakelig effektiv på konstant lyd og ved lavere frekvenser, i stedet for skarpe lyder og stemmer. Noen lydavbruddshodetelefoner er hovedsakelig designet for å redusere lavfrekvent motor og kjørebuller i fly, tog og biler, og er mindre effektive i miljøer med andre typer støy.
Elektrostatiske drivere består av en tynn, elektrisk ladet membran, typisk en belagt PET-filmmembran, suspendert mellom to perforerte metallplater (elektroder). Det elektriske lydsignalet påføres elektrodene som lager et elektrisk felt; Avhengig av polariteten til dette feltet, trekkes membranen mot en av platene. Luft presses gjennom perforeringene; kombinert med et kontinuerlig skiftende elektrisk signal som driver membranen, genereres en lydbølge. Elektrostatiske hodetelefoner er vanligvis dyrere enn flyttbare spoler, og er relativt uvanlige. I tillegg er det nødvendig med en spesiell forsterker for å forsterke signalet for å avlede membranen, hvilket ofte krever elektriske potensialer i området 100 til 1000 volt.
På grunn av den ekstremt tynne og lette membranmembranen, ofte bare noen få mikrometer tykk, og det totale fraværet av bevegelse av metall, strekker frekvensresponsen til elektrostatiske hodetelefoner seg godt over den hørbare grensen på omtrent 20 kHz. Høyfrekvensresponsen betyr at det lave midbåndforvrengningsnivået opprettholdes til toppen av det hørbare frekvensbåndet, hvilket generelt ikke er tilfelle med bevegelige spoledrivere. Også frekvensrespons-toppinessen som regelmessig settes i høyfrekvensområdet med bevegelige spiralførere, er fraværende. Godt utformede elektrostatiske hodetelefoner kan produsere betydelig bedre lydkvalitet enn andre typer.
Elektrostatiske hodetelefoner krever en spenningskilde som genererer 100 V til over 1 kV, og står på brukerens hode. Siden oppfinnelsen av isolatorer er det ingen faktisk fare. De trenger ikke å levere betydelig elektrisk strøm, noe som ytterligere begrenser den elektriske faren til brukeren ved feil.
Hodetelefoner kan hindre andre fra å høre lyden, enten for personvern eller for å hindre andre, som i å høre på et offentlig bibliotek. De kan også gi et høyere lydnivå enn høyttalere med samme pris. En del av deres evne til å gjøre det kommer fra mangelen på behov for å utføre romskorrigeringsbehandlinger med hodetelefoner. Høykvalitets hodetelefoner kan ha en ekstremt flat lavfrekvensrespons ned til 20 Hz innen 3 dB. Mens en høyttaler må bruke en relativt stor (ofte 15 “eller 18”) høyttalerdriver for å reprodusere lave frekvenser, kan hodetelefoner nøyaktig gjengi bass og subbas-frekvenser med høyttalerdrivere bare 40-50 millimeter bredt (eller mye mindre, som det er veske med hodetelefoner i øret). Hodetelefonens imponerende lavfrekvente ytelse er mulig fordi de er så mye nærmere øret at de bare trenger å flytte relativt små mengder luft.